1 Mosebok 15:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 34:18-19 : 18 De mennene som har overtrådt min pakt, som ikke har holdt ordet av pakten som de inngikk foran meg, vil jeg gjøre som kalven de skar i to og gikk mellom delene av. 19 Judas fyrster, Jerusalems fyrster, hoffmennene, prestene og hele folket som gikk mellom delene av kalven,
  • Dom 6:21 : 21 Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
  • Jer 11:4 : 4 Pakten som jeg befalte deres forfedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, da jeg sa: Hør min røst og gjør etter alt som jeg befaler dere, og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
  • Dom 13:20 : 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
  • 2 Sam 22:9 : 9 Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
  • 2 Mos 3:2-3 : 2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette merkelige synet, hvorfor busken ikke blir oppbrent.
  • 5 Mos 4:20 : 20 men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Da sa Herren til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie."

    8Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"

    9Og Herren sa til ham: "Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due."

    10Abram hentet alle disse for ham, delte dem i to og la delene mot hverandre, men fuglene delte han ikke.

    11Men rovfugler fløy ned på likene, og Abram jaget dem bort.

    12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en fryktinngytende mørk skrekk falt over ham.

    13Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

  • 73%

    18Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat:

    19Kenittene, kenisittene, og kadmonittene,

  • 16I det fjerde slektsledd skal de komme tilbake hit, for amorittenes syndeskyld er ennå ikke fullendt."

  • 71%

    6Abram reiste gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde da i landet.

    7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han et alter der for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintlund mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.

  • 69%

    2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.

    3Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 1Etter disse hendelser kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, din lønn skal bli meget stor."

  • 28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 69%

    17Stå opp, vandre gjennom landet, på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg."

    18Abram forløyet seg, kom og slo seg ned ved Mamres eiker nær Hebron, og der bygde han et alter for Herren.

  • 18De mennene som har overtrådt min pakt, som ikke har holdt ordet av pakten som de inngikk foran meg, vil jeg gjøre som kalven de skar i to og gikk mellom delene av.

  • 33Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,

  • 6Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen. Selv bar han ilden og kniven. Og mens de gikk sammen,

  • 20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.

  • 15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.

  • 14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.

  • 27Abraham tok da sauer og storfe og gav dem til Abimelek, og begge inngikk en pakt.

  • 1På den tiden hersket Amrafel som konge over Sinear, Arjok som konge over Ellasar, Kedorlaomer som konge over Elam, og Tidal som kongen over folkene.

  • 23Samme dag tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hver eneste mann blant Abrahams husfolk, og omskar forkjøden deres, slik Gud hadde sagt til ham.