1 Mosebok 15:17
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom stykkene.
Og det skjedde at da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som passerte mellom disse delene.
Og det skjedde, da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og mørket hadde falt på, var det en rykende ovn og en ildfakkel som passerte mellom de stykkene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen gikk ned og mørket senket seg, så Abram en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom delene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en flammende ild som fór mellom de stykkene.
When the sun had set and darkness had fallen, a smoking oven and a burning torch appeared and passed between the divided pieces.
Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.
Og det skede, der Solen var nedgangen og der var stor Mørkhed, see, da var der en Ovn, som røg, og Ildblus, som foer hen imellem disse Stykker.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Og det skjedde, da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe gikk mellom delene.
And it came to pass, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Det skjedde, da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom disse stykker.
Da solen var gått ned og mørket falt på, se, da kom det en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom delene.
Da solen var nede og det var blitt mørkt, skjedde det at en rykende ovn og en flammende ildfakkel dro mellom de delte stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, var det at han så en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom delene.
When the sonne was doune and it was waxed darke: beholde there was a smokynge furnesse and a fyre brand that went betwene the sayde peces.
So whan the Sonne was downe, and it was waxed darcke: Beholde, there smoked a fornace, and a fyre brande wente betwene ye partes.
Also when the sunne went downe, there was a darkenes: & behold, a smoking fornace, and a firebrand, which went betweene those pieces.
And so it was, that when the sonne went downe, and it was twylyght, beholde a smokyng furnesse and a fire brande goyng betweene the said peeces.
¶ And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
And it cometh to pass -- the sun hath gone in, and thick darkness hath been -- and lo, a furnace of smoke, and a lamp of fire, which hath passed over between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
Then when the sun went down and it was dark, he saw a smoking fire and a flaming light which went between the parts of the bodies.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
When the sun had gone down and it was dark, a smoking firepot with a flaming torch passed between the animal parts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa Herren til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie."
8Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
9Og Herren sa til ham: "Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due."
10Abram hentet alle disse for ham, delte dem i to og la delene mot hverandre, men fuglene delte han ikke.
11Men rovfugler fløy ned på likene, og Abram jaget dem bort.
12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en fryktinngytende mørk skrekk falt over ham.
13Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.
18Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat:
19Kenittene, kenisittene, og kadmonittene,
16I det fjerde slektsledd skal de komme tilbake hit, for amorittenes syndeskyld er ennå ikke fullendt."
6Abram reiste gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde da i landet.
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han et alter der for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintlund mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.
3Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
1Etter disse hendelser kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, din lønn skal bli meget stor."
28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
17Stå opp, vandre gjennom landet, på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg."
18Abram forløyet seg, kom og slo seg ned ved Mamres eiker nær Hebron, og der bygde han et alter for Herren.
18De mennene som har overtrådt min pakt, som ikke har holdt ordet av pakten som de inngikk foran meg, vil jeg gjøre som kalven de skar i to og gikk mellom delene av.
33Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
6Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen. Selv bar han ilden og kniven. Og mens de gikk sammen,
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.
27Abraham tok da sauer og storfe og gav dem til Abimelek, og begge inngikk en pakt.
1På den tiden hersket Amrafel som konge over Sinear, Arjok som konge over Ellasar, Kedorlaomer som konge over Elam, og Tidal som kongen over folkene.
23Samme dag tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hver eneste mann blant Abrahams husfolk, og omskar forkjøden deres, slik Gud hadde sagt til ham.