1 Mosebok 17:15
Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke mer kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
Then God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you are no longer to call her Sarai; her name will be Sarah.
Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
Og Gud sagde til Abraham: (Anlangende) Sarai, din Hustru, du skal ikke kalde hendes Navn Sarai; thi Sara skal være hendes Navn.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
And God said to Abraham, As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: «Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Din hustru Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
And God sayde vnto Abraham. Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai: but Sara shall hir name be.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai, but Sara shal be hir name:
Afterward God said vnto Abraham, Sarai thy wife shalt thou not call Sarai, but Sarah shalbe her name.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shalt thou not call Sarai, but Sara shall her name be.
¶ And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah [shall] her name [be].
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
And God saith unto Abraham, `Sarai thy wife -- thou dost not call her name Sarai, for Sarah `is' her name;
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said, As for Sarai, your wife, from now her name will be not Sarai, but Sarah.
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
Then God said to Abraham,“As for your wife, you must no longer call her Sarai; Sarah will be her name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg vil velsigne henne, og også gi deg en sønn av henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger av folk skal komme fra henne.
17Abraham falt på sitt ansikt og lo. Han sa i sitt hjerte: "Kan et barn bli født til en mann som er hundre år gammel? Og kan Sara, som er nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: "Nei, men din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
4"Se, denne er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
5Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, og jeg vil gjøre nasjoner av deg, og konger skal utgå fra deg.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tid neste år.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde imidlertid en egyptisk tjenestekvinne ved navn Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg i å føde barn. Gå inn til tjenestekvinnen min; kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.
3Så tok Sarai, Abrams kone, Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen sin, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaan, og gav henne til sin mann Abram som hans kone.
10Da sa han: 'Jeg skal komme tilbake til deg neste år ved denne tid, og da skal Sara, din kone, ha en sønn.' Sara hørte dette bak teltets dør, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle og langt kommet i alder. Det var sluttet å være slik for Sara som det er med kvinner.
12Sara lo derfor for seg selv og tenkte: 'Skulle jeg virkelig få livsglede, etter at jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?'
13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: 'Skulle jeg virkelig føde, meg som er gammel?'
2Abraham sa om sin hustru Sara: 'Hun er min søster,' og Abimelek, kongen av Gerar, sendte bud og tok Sara til seg.
12Men Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak din ætt skal kalles.
1Herren så til Sara som Han hadde lovet, og Herren gjorde med Sara som Han hadde sagt.
2Sara ble gravid og fødte en sønn for Abraham i hans alderdom, ved den tiden Gud hadde sagt til ham.
3Abraham kalte sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, Isak.
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'
9Gud sa til Abraham: "Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom deres generasjoner.
27Abram, han er Abraham.
17Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?
19Hvorfor sa du at hun var din søster, så jeg tok henne til kone? Nå har du din kone her. Ta henne, og gå!
30Sarai var barnløs og hadde ingen barn.
6Abram sa til Sarai: «Se, tjenestekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne.» Sarai behandlet henne hardt, og Hagar flyktet fra henne.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans hustru og hans tjenestepiker, så de kunne få barn igjen.
18For Herren hadde holdt alle kvinner i Abimeleks hus lukket fra å få barn, på grunn av Sara, Abrahams hustru.
36Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.
15Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram gav sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.