1 Mosebok 18:22
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
Og Mændene vendte deres Ansigt derfra og gik til Sodoma; men Abraham blev endnu staaende for Herrens Aasyn.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
and the men turn from thence, and go towards Sodom; and Abraham is yet standing before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så reiste mennene seg og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17Og Herren sa: 'Skulle jeg skjule for Abraham det jeg akter å gjøre?'
23Abraham trådte nærmere og sa: 'Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?'
24Kanskje finnes det femti rettferdige innenfor byen. Vil du virkelig feie bort stedet og ikke spare det for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slik, å la den rettferdige dø med den onde, så det går den rettferdige som den onde. Det være langt fra deg! Skal ikke jordens dommer gjøre rettferd?
26Herren svarte: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'
28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen bare for fems skyld?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'
29Han talte til ham igjen og sa: 'Kanskje finnes det førti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
26Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet hvor han hadde stått foran Herren.
28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.
29Så da Gud ødela slettens byer, kom Gud i hu Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
20Da sa Herren: 'Ropet fra Sodoma og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er svært alvorlig.'
21Jeg vil stige ned og se om de virkelig har gjort så mye ondt som det har nådd til meg. Hvis ikke, vil jeg vite det.'
31Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
32Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
33Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintlund mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas byport. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
12Abram ble boende i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i slettebyene og satte opp teltene sine nær Sodoma.
13Men innbyggerne i Sodoma var onde og syndet stort mot Herren.
14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.
22Da Gud var ferdig med å tale med Abraham, steg han opp fra ham.
16Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'
18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
4Før de la seg, omringet byens innbyggere, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra alle kanter.
3Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
1Etter disse hendelsene satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
15Herrens engel ropte igjen til Abraham fra himmelen
9Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
5Abraham sa da til tjenerne sine: 'Vent her med eselet. Jeg og gutten går bort dit for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.'
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, hetittene.
21Engelen sa til ham: 'Se, jeg har godtatt dette også, at jeg ikke skal ødelegge byen du nevnte.'