1 Mosebok 2:6
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men det steg opp en tåke fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Og det steg opp damp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
But a mist would rise from the earth and water the entire surface of the ground.
Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Og der opgik en Damp af Jorden og vandede al Jordens Overdeel.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
But a mist went up from the earth and watered the whole surface of the ground.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Men en tåkedamp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele landets overflate.
But there arose a myste out of the ground and watered all the face of the erth:
But there arose a myst from the earth, & watered all the londe.
But a myst went vp from the earth, and watered all the earth.
But there went vp a miste from the earth, & watered the whole face of the grounde.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
but a mist went up from the earth, and watered the whole surface of the ground.
and a mist goeth up from the earth, and hath watered the whole face of the ground.
but there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
but there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
But a mist went up from the earth, watering all the face of the land.
but a mist went up from the earth, and watered the whole surface of the ground.
Springs would well up from the earth and water the whole surface of the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud skapte jorden og himmelen.
5Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret frem, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
7Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
10En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer.
26for å la det regne over et land uten folk, en ørken hvor ingen mennesker bor,
27for å mette den øde ødemarken og få gress til å vokse frem?
28Har regnet en far, eller hvem har avlet duggets dråper?
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
1Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, slik at vannet begynte å avta.
2Kildene under jorden og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.
3Vannet trakk seg gradvis tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte vannet å minke.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom, og mørket lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
6Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
7Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble aften og det ble morgen, den andre dagen.
9Gud sa: «La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne.» Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre land for jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
11Gud sa: «La jorden frambringe vegetasjon: planter som sår frø og frukttrær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag.» Og det ble slik.
12Jorden frambrakte vegetasjon: planter som sår frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
18Vannet vokste og steg overmåte mye på jorden, og arken drev frem på vannets overflate.
19Og vannet vokste uhyre mye over jorden, og alle de høye fjell under hele himmelen ble dekket.
20Femten alen steg vannet over fjellene, og de ble dekket.
14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var landet helt tørt.
1Da menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre,
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
12Regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
10Han gir regn over jorden og sender vann over markene.
4Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.
27For han trekker vanndråpene sammen; de siler som regn fra hans skyer.
28Skyene heller ut sitt regn i rikt monn over menneskene.
17Jeg vil selv føre vannflommen over jorden for å ødelegge alt kjøtt som har livsånde under himmelen. Alt som er på jorden skal omkomme.
10Og etter sju dager var vannflommen over jorden.
19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
10Du tar deg av jorden og vanner den, du mangfoldiggjør dens rikdom. Guds bekk er full av vann; du tilbereder kornet for dem, for slik legger du alt til rette.
9Ved vannets duft vil det blomstre og sette frukt som et nyplantet tre.
10Som regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt vekster spire, gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
8Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle deres tanker og hensikter bare var onde hele tiden.
12Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.