1 Mosebok 2:7

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 33:4 : 4 Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.
  • Fork 12:7 : 7 Da vil støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Jes 64:8 : 8 Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
  • Sal 103:14 : 14 For han kjenner vår natur, han husker på at vi er støv.
  • 1 Mos 3:19 : 19 Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
  • 1 Mos 7:22 : 22 Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.
  • Job 27:3 : 3 Så lenge pusten er i meg og Guds livsånde er i mine nesebor,
  • 1 Mos 3:23 : 23 så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
  • Jes 2:22 : 22 Hold dere borte fra mennesket som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?
  • Sal 100:3 : 3 Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og vi er hans, vi er hans folk og sauene han vokter.
  • Fork 3:20-21 : 20 Alt går til samme sted; alt var av støv, og alt vender tilbake til støv. 21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?
  • Sal 139:14-15 : 14 Jeg takker deg fordi jeg er underfullt laget; underfulle er dine verk, og min sjel vet det så vel. 15 Mine bein var ikke gjemt for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
  • Job 33:6 : 6 Se, jeg er også dannet av leire, akkurat som deg, foran Gud.
  • Sak 12:1 : 1 Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll, og former menneskets ånd i dens indre.
  • Job 4:19 : 19 Hvor mye mer de som bor i leirhus, som har sitt fundament i støvet; de knuses lettere enn møll.
  • 4 Mos 16:22 : 22 Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
  • Ordsp 20:27 : 27 Herrens åndedrag er menneskets liv, som søker gjennom alle kroppens kamre.
  • Fork 3:7 : 7 En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.
  • 4 Mos 27:16 : 16 «Måtte Herren, alle menneskers ånders Gud, innsette en mann over menigheten,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»

    19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

    20Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.

    21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.

    22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.

    23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»

    24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.

  • 77%

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.

  • 76%

    4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud skapte jorden og himmelen.

    5Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret frem, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.

    6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 75%

    26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden, og alle kryp som kryper på jorden.»

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem; til mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fisken i havet, fuglene under himmelen, og over alle dyr som rører seg på jorden.»

  • 74%

    1Dette er boken om Adams slekt: Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.

    2Mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og gav dem navnet menneske den dagen de ble skapt.

  • 15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.

  • 72%

    19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

    20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

  • 72%

    5Så sier Herren Gud til disse beinene: Se, Jeg vil la det komme ånde i dere, så dere blir levende.

    6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere, dekke dere med hud og gi dere ånde, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

  • 7Da vil støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • 10I hans hånd er livet til alt lende og ånden til hvert menneske.

  • 70%

    22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"

    23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.

  • 4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.

  • 22Hold dere borte fra mennesket som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?

  • 69%

    8Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånde i dem.

    9Da sa Han til meg: Profetér til ånden og si: Så sier Herren Gud: Kom, ånde, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de blir levende!

    10Så profeterte jeg som Han hadde befalt meg. Og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær.

  • 69%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, og mørket lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.

  • 69%

    14Om han retter sitt hjerte mot seg selv, samler sin ånd og sin ånde til seg selv,

    15da ville alt kjød dø sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.

  • 22Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.

  • 24Gud sa: «La jorden frambringe levende skapninger etter deres slag: husdyr, kryp og ville dyr etter deres slag.» Og det ble slik.

  • 67%

    29Når du skjuler ditt ansikt, blir de skremt. Når du tar bort deres ånd, dør de og går tilbake til støvet.

    30Du sender ut din ånd, da blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.

  • 5Så sier Gud Herren, som skapte himlene og strakte dem ut, som bredte jorden ut med alt som spirer fra den, som gir åndedrett til folket der og livsånde til dem som ferdes på den:

  • 21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?

  • 3Så lenge pusten er i meg og Guds livsånde er i mine nesebor,

  • 8Men det er ånden i mennesket, og Den Allmektiges pust, som gir dem forståelse.

  • 1Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll, og former menneskets ånd i dens indre.