1 Mosebok 2:7
Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og Gud pustet livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende skapning.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende skapning.
Then the LORD God formed the man from the dust of the ground, breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.
Og Gud Herren havde dannet Mennesket (af) Støv, af Jorden, og blæst Livets Aande i hans Næse; og Mennesket blev til en levende Sjæl.
And the LORD God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
And the LORD God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And the LORD God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde inn i nesen hans: og mennesket ble en levende sjel.
Then the LORde God shope man even of the moulde of the erth and brethed into his face the breth of lyfe. So man was made a lyvynge soule.
And ye LORDE God shope man eue of the moulde of the earth, & brethed in to his face ye breth of life. And so was man made a lyuynge soule.
The Lord God also made the man of the dust of the grounde, and breathed in his face breath of life, and the man was a liuing soule.
The Lorde God also dyd shape man, euen dust fro of the grounde, & breathed into his nosethrylles the breath of lyfe, and man was a lyuyng soule.
And the LORD God formed man [of] the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formeth the man -- dust from the ground, and breatheth into his nostrils breath of life, and the man becometh a living creature.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And the Lord God made man from the dust of the earth, breathing into him the breath of life: and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
The LORD God formed the man from the soil of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
20Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud skapte jorden og himmelen.
5Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret frem, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden, og alle kryp som kryper på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fisken i havet, fuglene under himmelen, og over alle dyr som rører seg på jorden.»
1Dette er boken om Adams slekt: Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
2Mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og gav dem navnet menneske den dagen de ble skapt.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
5Så sier Herren Gud til disse beinene: Se, Jeg vil la det komme ånde i dere, så dere blir levende.
6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere, dekke dere med hud og gi dere ånde, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
7Da vil støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
10I hans hånd er livet til alt lende og ånden til hvert menneske.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust gir meg liv.
22Hold dere borte fra mennesket som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?
8Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånde i dem.
9Da sa Han til meg: Profetér til ånden og si: Så sier Herren Gud: Kom, ånde, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de blir levende!
10Så profeterte jeg som Han hadde befalt meg. Og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom, og mørket lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
14Om han retter sitt hjerte mot seg selv, samler sin ånd og sin ånde til seg selv,
15da ville alt kjød dø sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.
22Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.
24Gud sa: «La jorden frambringe levende skapninger etter deres slag: husdyr, kryp og ville dyr etter deres slag.» Og det ble slik.
29Når du skjuler ditt ansikt, blir de skremt. Når du tar bort deres ånd, dør de og går tilbake til støvet.
30Du sender ut din ånd, da blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.
5Så sier Gud Herren, som skapte himlene og strakte dem ut, som bredte jorden ut med alt som spirer fra den, som gir åndedrett til folket der og livsånde til dem som ferdes på den:
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?
3Så lenge pusten er i meg og Guds livsånde er i mine nesebor,
8Men det er ånden i mennesket, og Den Allmektiges pust, som gir dem forståelse.
1Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll, og former menneskets ånd i dens indre.