1 Mosebok 20:11
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
Abraham svarte: Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg på grunn av min kone.
Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: Sikkert er ikke frykten for Gud tilstede her; de vil drepe meg for min kones skyld."
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Og Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte at frykten for Gud ikke var stor her; de ville drepe meg for min hustrus skyld.'
Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
Abraham svarte: "Jeg tenkte: 'Det er ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham replied, 'I thought, Surely there is no fear of God in this place, and they will kill me because of my wife.'
Abraham svarte: 'Jeg tenkte: 'Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
Og Abraham sagde: Fordi jeg tænkte: Her er slet ingen Gudsfrygt paa dette Sted; og de maatte slaae mig ihjel for min Hustrues Skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham svarte: «Jeg tenkte at det sikkert ikke er gudsfrykt på dette stedet, og at de vil drepe meg for min kones skyld.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will kill me for my wife's sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: 'Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet. De vil drepe meg på grunn av min kone.'
Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt er ikke i dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
And Abraham Answered. I thought that peradveture the feare of God was not in this place and that they shulde sley me for my wyfes sake:
Abraham sayde: I thought: Peraduenture there is no feare of God in this place, & they shall sleye me for my wifes sake,
Then Abraha answered, Because I thought thus, Surely the feare of God is not in this place, and they will slay me for my wiues sake.
Abraha aunswered: For I thought thus surely the feare of God is not in this place, and they shal slaye me for my wyues sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God [is] not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
And Abraham saith, `Because I said, `Surely the fear of God is not in this place, and they have slain me for the sake of my wife;
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place. And they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because I thought, Surely the fear of God is not in this place; and they will slay me for my wife's sake.
And Abraham said, Because it seemed to me that there was no fear of God in this place, and that they might put me to death because of my wife.
Abraham said, "Because I thought, 'Surely the fear of God is not in this place. They will kill me for my wife's sake.'
Abraham replied,“Because I thought,‘Surely no one fears God in this place. They will kill me because of my wife.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Nå, gi mannen tilbake hans hustru, for han er en profet, og han vil be for deg så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du skal dø, både du og alle som tilhører deg.'
8Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde.
9Abimelek kalte Abraham og sa til ham: 'Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg gjort mot deg siden du har brakt en så stor synd over meg og mitt rike? Handlinger som ikke burde gjøres, har du gjort mot meg.'
10Og Abimelek sa til Abraham: 'Hva var det du tenkte, siden du gjorde dette?'
1Abraham dro derfra til Negev-området og bodde mellom Kadesj og Sjur. Og han slo seg ned i Gerar.
2Abraham sa om sin hustru Sara: 'Hun er min søster,' og Abimelek, kongen av Gerar, sendte bud og tok Sara til seg.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: 'Se, du skal dø på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne.'
4Men Abimelek hadde ikke rørt henne, og han sa: 'Herre, vil du også drepe en uskyldig nasjon?'
5'Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og sa ikke Sara selv: Han er min bror? I min ærlighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
9Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Sannelig er hun din kone! Hvorfor sa du da: ‘Hun er min søster’?» Isak svarte: «Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept på grunn av henne.»
10Abimelek sa: «Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.»
11Så ga Abimelek alle folket denne befalingen: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12Men hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min hustru.'
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis denne velviljen mot meg: Hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.'
7Da mennene i stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i frykt for at mennene der skulle drepe ham på grunn av Rebekka, fordi hun var vakker.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?
19Hvorfor sa du at hun var din søster, så jeg tok henne til kone? Nå har du din kone her. Ta henne, og gå!
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.
12Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da vil de drepe meg, men deg vil de la leve.
13Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve takket være deg.
15Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; slå deg ned der du finner det best.'
22På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
23Så lov meg nå her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller mine barn, men at du skal vise meg og det landet hvor du har bodd, den samme vennlighet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg vil love det.
25Men Abraham tok opp en klage mot Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke sagt det til meg, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans hustru og hans tjenestepiker, så de kunne få barn igjen.
18For Herren hadde holdt alle kvinner i Abimeleks hus lukket fra å få barn, på grunn av Sara, Abrahams hustru.
6Abraham svarte: 'Pass deg for å føre min sønn dit igjen.
12Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.'
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
10Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!
13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: 'Skulle jeg virkelig føde, meg som er gammel?'