1 Mosebok 20:15
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; slå deg ned der du finner det best.'
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; slå deg ned der du finner det best.'
Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent foran deg; bo der det behager deg.
Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg der du synes det er best.»
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor som helst det ser bra ut for deg.'
Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: "Se, mitt land er foran deg: bo der hvor det faller deg inn."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg. Bli boende hvor du synes best.'
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Abimelek sa: "Se, her er mitt land, bo hvor du vil i landet."
And Abimelech said, 'My land is before you; settle wherever you please.'
Og Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der det synes godt for deg.'
Og Abimelech sagde: See, mit Land er aabent for dig; du maa boe, hvor dig godt synes.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bo hvor du synes det passer.»
And Abimelech said, Behold, my land is before you: live where it pleases you.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der hvor du synes det er godt.'
Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Bli der hvor du måtte ønske.»
Abimelek sa: Se, hele landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor du synes det er godt.
And Abimelech sayde: beholde the lande lyeth be fore the dwell where it pleaseth ye best.
and sayde: Beholde, my londe stondeth open before the, dwell where it liketh the.
And Abimelech saide, Beholde, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech sayde: beholde my lande lyeth before thee, dwell where it pleaseth thee best.
And Abimelech said, Behold, my land [is] before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
and Abimelech saith, `Lo, my land `is' before thee, where it is good in thine eyes, dwell;'
And Abimelech said, Behold, my land is before thee. Dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech said, See, all my land is before you; take whatever place seems good to you.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
Then Abimelech said,“Look, my land is before you; live wherever you please.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis denne velviljen mot meg: Hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.'
14Abimelek tok så sauer, okser, tjenere og tjenestepiker og ga dem til Abraham; og han ga ham tilbake Sara, hans hustru.
7Nå, gi mannen tilbake hans hustru, for han er en profet, og han vil be for deg så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du skal dø, både du og alle som tilhører deg.'
8Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde.
9Abimelek kalte Abraham og sa til ham: 'Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg gjort mot deg siden du har brakt en så stor synd over meg og mitt rike? Handlinger som ikke burde gjøres, har du gjort mot meg.'
10Og Abimelek sa til Abraham: 'Hva var det du tenkte, siden du gjorde dette?'
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'
22På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
23Så lov meg nå her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller mine barn, men at du skal vise meg og det landet hvor du har bodd, den samme vennlighet som jeg har vist deg.
1Abraham dro derfra til Negev-området og bodde mellom Kadesj og Sjur. Og han slo seg ned i Gerar.
2Abraham sa om sin hustru Sara: 'Hun er min søster,' og Abimelek, kongen av Gerar, sendte bud og tok Sara til seg.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: 'Se, du skal dø på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne.'
4Men Abimelek hadde ikke rørt henne, og han sa: 'Herre, vil du også drepe en uskyldig nasjon?'
5'Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og sa ikke Sara selv: Han er min bror? I min ærlighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
29Abimelek spurte Abraham: Hva betyr disse sju hunnlammene som du har stilt til side?
30Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
10Abimelek sa: «Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.»
11Så ga Abimelek alle folket denne befalingen: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
25Men Abraham tok opp en klage mot Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke sagt det til meg, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
27Abraham tok da sauer og storfe og gav dem til Abimelek, og begge inngikk en pakt.
10Bli boende hos oss, landet skal ligge åpent for dere. Bo her, drive handel og bosette dere."
16Og til Sara sa han: 'Se, jeg gir din bror tusen sølvstykker. Det skal være som et dekkende slør for dine øyne for alle som er med deg og for alle andre. På denne måten vil du bli rettferdiggjort.'
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans hustru og hans tjenestepiker, så de kunne få barn igjen.
18For Herren hadde holdt alle kvinner i Abimeleks hus lukket fra å få barn, på grunn av Sara, Abrahams hustru.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg: Hvis du går til venstre, tar jeg til høyre, og hvis du går til høyre, tar jeg til venstre."
12Abraham bøyde seg for folket i landet.
13Han talte til Efron i nærvær av folket i landet og sa: "Vær vennlig og hør på meg. Jeg vil betale prisen på marken. Ta imot det av meg, så jeg kan gravlegge min døde der."
14Efron svarte Abraham og sa til ham,
5Hetittene svarte Abraham og sa til ham:
34Abraham bodde lenge i filisternes land.
16Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du har blitt mye mektigere enn oss.»
9så han gir meg Makpelahulen som tilhører ham, i utkanten av hans mark. For full pris, la ham gi den til meg som en permanent gravplass blant dere."
4Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere, så du får eie landet hvor du nå bor som fremmed, det Gud ga til Abraham.
17Stå opp, vandre gjennom landet, på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg."