1 Mosebok 21:11
Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
Dette ble svært tungt for Abraham på grunn av sønnen.
Dette syntes Abraham var svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham veldig trist, fordi det handlet om hans sønn.
Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.
Og dette var meget smertefullt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Dette gjorde Abraham svært bedrøvet på grunn av sønnen sin.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Dette var veldig ubehagelig for Abraham på grunn av hans sønn.
The matter distressed Abraham greatly because it concerned his son.
Dette gjorde Abraham svært opprørt på grunn av sin sønn.
Og det Ord behagede Abraham saare ilde for hans Søns Skyld.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
And the matter was very grievous in Abraham’s sight because of his son.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Dette var svært tungt for Abraham på grunn av sønnen hans.
Dette plaget Abraham svært på grunn av sin sønn.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
Og dette var en stor sorg for Abraham på grunn av hans sønn.
But the wordes semed verey greavous in Abrahams syghte because of his sonne.
This worde displeased Abraham sore, because of his sonne.
And this thing was very grieuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And this saying was very greeuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing is very wrong in the eyes of Abraham, for his son's sake;
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And this was a great grief to Abraham because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
Sarah’s demand displeased Abraham greatly because Ishmael was his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak din ætt skal kalles.
13Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.
9Men Sara så sønnen til Hagar, den egyptiske kvinnen, som hun hadde født Abraham, håne.
10Og hun sa til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
35De ble til en hjertesorg for Isak og Rebekka.
9Da de kom til stedet Gud hadde sagt til ham, bygde Abraham et alter der, la veden til rette, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden.
10Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
20Da sa Herren: 'Ropet fra Sodoma og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er svært alvorlig.'
16Hun gikk og satte seg i nærheten, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg kan ikke se på at gutten dør. Og hun satt et stykke borte og begynte å gråte.
17Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
12Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.'
13Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hadde satt seg fast med hornene i en busk. Abraham gikk bort og tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin.
18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!
5Sarai sa til Abram: «Måtte uretten jeg lider komme over deg! Jeg gav tjenestekvinnen min i din favn, og nå som hun ser at hun er gravid, ser hun ned på meg. Herren dømme mellom meg og deg!»
6Abram sa til Sarai: «Se, tjenestekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne.» Sarai behandlet henne hardt, og Hagar flyktet fra henne.
2Da sa Gud: 'Ta din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg vil vise deg.'
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
2Sara ble gravid og fødte en sønn for Abraham i hans alderdom, ved den tiden Gud hadde sagt til ham.
3Abraham kalte sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, Isak.
12Dette er slektsrekken til Ismael, sønnen til Abraham, som Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen til Sara, fødte for Abraham.
5Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
6Abraham svarte: 'Pass deg for å føre min sønn dit igjen.
11Og Herrens engel sa til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.»
23Samme dag tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hver eneste mann blant Abrahams husfolk, og omskar forkjøden deres, slik Gud hadde sagt til ham.
15Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram gav sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.
3Og Abram sa videre: "Se, Du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en slave født i mitt hus skal arve meg."