1 Mosebok 21:17
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Men Gud hørte gutten, og Guds engel ropte fra himmelen til Hagar og sa: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger."
God heard the boy crying, and the angel of God called to Hagar from heaven and said to her, 'What is the matter, Hagar? Do not be afraid. God has heard the boy crying as he lies there.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud Drengens Røst, og Guds Engel raabte til Hagar af Himmelen, og sagde til hende: Hvad (skader) dig, Hagar? frygt Intet; thi Gud hørte Drengens Røst, der hvor han (er).
And God heard the voice of the lad; and the anl of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Og Gud hørte guttens stemme, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
And God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven and said to her, What troubles you, Hagar? Fear not; for God has heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.
Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
And God herde the voyce of the childe. And the angell of God called Hagar out of heaven and sayde vnto her: What ayleth the Hagar? Feare not for God hath herde the voyce of the childe where he lyeth.
Then God herde the voyce of the childe, and the angell of God called vnto Agar out of heauen, and sayde vnto her: What ayleth the, Agar? Feare not, for God hath herde ye voyce of the childe, where he lyeth.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
And God hearde the voyce of the lad, and the angell of God called to Hagar out of heauen, and said vnto her, what ayleth thee Hagar? feare not: for God hath hearde the voyce of the lad where he lyeth.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he [is].
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
And God heareth the voice of the youth; and the messenger of God calleth unto Hagar from the heavens, and saith to her, `What to thee, Hagar? fear not; for God hath hearkened unto the voice of the youth where he `is';
And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
But God heard the boy’s voice. The angel of God called to Hagar from heaven and asked her,“What is the matter, Hagar? Don’t be afraid, for God has heard the boy’s voice right where he is crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Stå opp, løft gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19Da åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en vannkilde. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og gav gutten å drikke.
20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
9Men Sara så sønnen til Hagar, den egyptiske kvinnen, som hun hadde født Abraham, håne.
10Og hun sa til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
11Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
12Men Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak din ætt skal kalles.
13Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din etterkommer.
14Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar, la det på hennes skulder, og han sendte henne bort med gutten. Hun dro av sted og vandret omkring i ørkenen ved Beersheba.
15Da vannet i skinnsekken var slutt, la hun gutten under en busk.
16Hun gikk og satte seg i nærheten, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg kan ikke se på at gutten dør. Og hun satt et stykke borte og begynte å gråte.
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.
8Han sa: «Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du?» Hun svarte: «Jeg flykter fra Sarai, min herrefrue.»
9Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til din herrefrue og underkast deg hennes hånd.»
10Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.»
11Og Herrens engel sa til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.»
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
12Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.'
18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: "Nei, men din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
20Og om Ishmael, så har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik, tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
13Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Gud og holdt meg i live etter å ha sett ham?»
14Derfor ble brønnen kalt Beer-Lahai-Roi. Den ligger mellom Kadesh og Bered.
15Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram gav sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.
15Herrens engel ropte igjen til Abraham fra himmelen
7sa Isak til Abraham, sin far: 'Far?' Abraham svarte: 'Ja, min sønn.' Isak sa: 'Vi har ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?'
12Dette er slektsrekken til Ismael, sønnen til Abraham, som Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen til Sara, fødte for Abraham.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt hjemland, delte sitt løfte med meg og sverget det til meg og sa: 'Din etterkommer vil jeg gi dette landet.' Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn der.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde imidlertid en egyptisk tjenestekvinne ved navn Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg i å føde barn. Gå inn til tjenestekvinnen min; kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.
11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'