1 Mosebok 24:21
Mannen så på henne i stillhet for å finne ut om Herren hadde gitt ham hell på reisen eller ikke.
Mannen så på henne i stillhet for å finne ut om Herren hadde gitt ham hell på reisen eller ikke.
Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen betraktet henne i taushet, for å se om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Og mannen undret seg over henne og stilte seg stille for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket.
Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.
Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Mannen iakttok henne under taushet for å se om Herren hadde latt reisen lykkes eller ikke.
Without saying a word, the man watched her closely to see whether the Lord had made his journey successful or not.
Mannen undret seg over henne i taushet for å finne ut om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Og Manden undredes (saare) paa hende, taug dog stille, for at faae at vide, om Herren havde ladet hans Reise lykkes, eller ei.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gitt ham et vellykket oppdrag eller ikke.
And the man, wondering at her, remained silent, to know whether the LORD had made his journey prosperous or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
Mannen så nøye på henne i stillhet, for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket eller ikke.
Mannen undret seg på henne og forholdt seg taus for å vite om Herren hadde gjort ferden hans vellykket eller ikke.
Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
Og mannen sto der og så på henne uten å si noe, og ventet for å se om Herren hadde latt hans reise få et godt utfall.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
And the felowe wondred at her. But helde his peace to wete whether the LORde had made his iourney prosperous or not.
The ma marueyled at her, and helde his tonge, tyll he knewe whether the LORDE had prospered his iourney or not.
So the man wondred at her, and helde his peace, to knowe whether the Lord had made his iourney prosperous or not.
And the man wondred at her, but held his peace, to witte whether the Lorde had made his iourney prosperous, or not.
And the man wondering at her held his peace, to wit whether the LORD had made his journey prosperous or not.
The man looked steadfastly at her, holding his peace, to know whether Yahweh had made his journey prosperous or not.
And the man, wondering at her, remaineth silent, to know whether Jehovah hath made his way prosperous or not.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man looked stedfastly on her, holding his peace, to know whether Jehovah had made his journey prosperous or not.
And the man, looking at her, said nothing, waiting to see if the Lord had given his journey a good outcome.
The man looked steadfastly at her, remaining silent, to know whether Yahweh had made his journey prosperous or not.
Silently the man watched her with interest to determine if the LORD had made his journey successful or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kamelene hadde drukket ferdig, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd til hendene hennes, ti gull sekel til sammen.
23Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
10Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted med alle slags kostbarheter fra sin herre. Han dro til Mesopotamia, til byen Nahor.
11Han stilte kamelene utenfor byen ved brønnen om kvelden, når kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
12Han sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer for å hente vann.
14La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til 'Gi meg et lite drikk, vennligst,' og hun sier 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine vann', at hun er den du har utsett for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.'
15Før han var ferdig med å snakke, kom Rebekka ut med vannkrukken på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.
16Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
17Tjeneren sprang mot henne og sa: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din.'
18Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: 'Jeg vil også hente vann til kamelene dine til de er ferdige med å drikke.'
20Så hastet hun å tømme krukken i vanntruget og løp igjen til brønnen for å hente mer vann, og hun ga alle kamelene hans å drikke.
30Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Laban sa: 'Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute når jeg har gjort huset klart og sted for kamelene?'
32Mannen kom inn i huset, og kamelene ble løsnet, og han ga dem halm og for, samt vann til å vaske føttene og føttene til mennene med ham.
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
40Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
42Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det vil skje at jomfruen som kommer for å øse vann, til henne vil jeg si: 'Gi meg litt vann fra krukken din til å drikke,'
44og hun sier til meg: 'Drikk, og jeg vil også gi til kamelene dine.' La henne være kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.'
45Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
46Hun skyndte seg, senket krukken fra skulderen og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke.' Jeg drakk, og hun ga også kamelene mine drikke.
47Da spurte jeg henne og sa: 'Hvem er din far?' Hun sa: 'Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.' Så satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.
48Jeg bøyde meg ned og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien for å finne min herres brors datter til hans sønn.
49Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
51Se, Rebekka står rett foran deg. Ta henne, og gå. La henne bli hustruen til din herres sønn, slik Herren har sagt.'
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg ned til jorden for Herren.
53Og han tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
54Da spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de reiste seg om morgenen, sa han: 'La meg dra tilbake til min herre.'
55Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
56Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
57De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da skal du være fri fra denne eden min, men du må ikke ta min sønn dit.
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
61Da reiste Rebekka og hennes unge tjenestejenter seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
63Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet øynene, så han at kamelene kom.
64Rebekka løftet også sine øyne, og da hun så Isak, steg hun av kamelen.
65Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."
6Så satte de seg og spiste, de begge, og drakk sammen. Så sa jentas far til mannen: "Vær nå snill og overnatt her så hjertet ditt kan være glad."
5Tjeneren sa til ham: 'Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Må jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?'
7Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er bindende over henne, eller en uforsiktig ytring av hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
27Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
25Så sa hun til ham: 'Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også et sted å overnatte.'
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."