1 Mosebok 24:56
Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
Men han svarte dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har latt reisen min lykkes. La meg dra, så jeg kan vende tilbake til min herre.»
Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."
Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.
Men han sa til dem: «Hold meg ikke igjen, for Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra, så jeg kan komme til min herre.»
Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
Han svarte: «Forstyrr meg ikke, for Herren har gjort min ferd vellykket; la meg dra, så jeg kan gå til min herre.»
Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
Men han sa til dem: Ikke hold meg tilbake, for Herren har gitt meg framgang. La meg dra, så jeg kan reise tilbake til min herre.
But he said to them, 'Do not delay me. The Lord has given success to my journey. Send me on my way so that I may go to my master.'
Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
Og han sagde til dem: Holder mig ikke op, thi Herren haver givet mig Lykke paa min Reise; lader mig fare, og jeg vil vandre til min Herre.
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
Han svarte: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har gitt meg vellykket reise; la meg dra til min herre.
And he said to them, "Do not hinder me, since the LORD has prospered my way; send me away so that I may go to my master."
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
Han sa til dem: «Ikke hold meg tilbake, siden Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra tilbake til min herre.»
Men han sa til dem: "Ikke nøl med å la meg dra nå som Herren har gjort min ferd vellykket; send meg bort så jeg kan dra tilbake til min herre.
Han sa til dem: Hindr meg ikke, siden Herren har gjort min vei vellykket. Send meg av sted så jeg kan dra til min herre.
Og han sa: Ikke hold meg tilbake; Herren har gitt et godt utfall til min reise; la meg nå dra tilbake til min herre.
And he sayde vnto them hinder me not: for the LORde hath prospered my iourney. Sende me awaye yt I maye goo vnto my master.
Then sayde he vnto them: holde me not, for the LORDE hath prospered my iourney: let me go, that I maye departe vnto my master.
But he said vnto them, Hinder you me not, seeing the Lord hath prospered my iourney: send me away, that I may goe to my master.
He sayde vnto them: hynder me not, beholde, the Lorde hath prospered my iourney, sende me away therefore, that I may go to my maister.
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
He said to them, "Don't hinder me, seeing Yahweh has prospered my way. Send me away that I may go to my master."
And he saith unto them, `Do not delay me, seeing Jehovah hath prospered my way; send me away, and I go to my lord;'
And he said unto them, Hinder me not, seeing Jehovah hath prospered my way. Send me away that I may go to my master.
And he said unto them, Hinder me not, seeing Jehovah hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
And he said, Do not keep me; the Lord has given a good outcome to my journey; let me now go back to my master.
He said to them, "Don't hinder me, since Yahweh has prospered my way. Send me away that I may go to my master."
But he said to them,“Don’t detain me– the LORD has granted me success on my journey. Let me leave now so I may return to my master.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.'
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
40Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
42Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes på veien jeg går.
54Da spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de reiste seg om morgenen, sa han: 'La meg dra tilbake til min herre.'
55Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
12Han sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
27Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
28Jenten løp av gårde og fortalte sin mors hus om disse tingene.
57De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
58Så kalte de på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Ja, jeg vil dra.'
59Så sendte de din søster Rebekka med hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
48Jeg bøyde meg ned og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien for å finne min herres brors datter til hans sønn.
49Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel og sa: 'Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken godt eller ondt.
51Se, Rebekka står rett foran deg. Ta henne, og gå. La henne bli hustruen til din herres sønn, slik Herren har sagt.'
25Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
33Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til faren min hvis gutten ikke er med? Jeg kunne ikke bære å se den ulykke som ville ramme faren min.'
5Tjeneren sa til ham: 'Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Må jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?'
6Abraham svarte: 'Pass deg for å føre min sønn dit igjen.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt hjemland, delte sitt løfte med meg og sverget det til meg og sa: 'Din etterkommer vil jeg gi dette landet.' Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn der.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da skal du være fri fra denne eden min, men du må ikke ta min sønn dit.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
12Esau sa: 'La oss dra av sted og gå videre, og jeg vil gå foran deg.'
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
31Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
14'La herren min gå foran sin tjener, mens jeg kommer forsiktig etter, i det tempo som barna og flokken kan tåle, til jeg kommer til herren min i Seir.'
15Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
24Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
24Så sendte han brødrene av sted og sa til dem: "Ikke krangle på veien."
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
61Da reiste Rebekka og hennes unge tjenestejenter seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.
22Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
9Skynd dere og dra opp til faren min, fortell ham: 'Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å nøle.
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
21Mannen så på henne i stillhet for å finne ut om Herren hadde gitt ham hell på reisen eller ikke.
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
22Men hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er bortenfor deg,' gå da bort, for Herren sender deg bort.
22Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
34Han sa: 'Jeg er Abrahams tjener.
24Da vi dro opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva herren min hadde sagt.