1 Mosebok 27:30
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt Isaks nærvær, kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt Isaks nærvær, kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
Og det skjedde, så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra sin jakt.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau tilbake fra jakten.
Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
Og det skjedde at så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt var forlatt sin far Isaks nærvær, kom broren Esau tilbake fra jakten.
Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
As soon as Isaac finished blessing Jacob, and Jacob had scarcely left his father’s presence, his brother Esau came in from his hunting.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Og det skede, der Isak havde fuldendt at velsigne Jakob, ja det skede, der Jakob var nu neppeligen udgangen fra sin Fader Isak, da kom Esau, hans Broder, af sin Jagt.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
And it happened, as soon as Isaac had finished blessing Jacob, and Jacob was scarcely gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
Da Isaak hadde fullført velsignelsen av Jakob, og Jakob nettopp hadde forlatt sin far, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
As soone as Isaac had made an end of blessig Iacob and Iacob was scace gone out fro the preasence of Isaac his father: then came Esau his brother fro his huntynge:
Now whan Isaac had made an ende of blessynge, and Iacob was scace gone out from his father Isaac, his brother Esau came from his huntinge,
And when Izhak had made an ende of blessing Iaakob, and Iaakob was scarce gone out from the presence of Izhak his father, then came Esau his brother from his hunting,
Assoone as Isahac had made an ende of blessyng Iacob, & Iacob was scarse gone out from the presence of Isahac his father, then came Esau his brother from his huntyng.
¶ And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
It happened, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob had just gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it cometh to pass, as Isaac hath finished blessing Jacob, and Jacob is only just going out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother hath come in from his hunting;
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And when Isaac had come to the end of blessing Jacob, and Jacob had not long gone away from Isaac his father, Esau came in from the field.
It happened, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob had just gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Isaac had just finished blessing Jacob, and Jacob had scarcely left his father’s presence, when his brother Esau returned from the hunt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han laget også et deilig måltid og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
33Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med høy og bitter skrik, og sa til sin far: 'Velsign meg også, min far!'
35Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
36Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det med seg.
6Rebekka sa til Jakob, sin sønn: 'Se, jeg har hørt din far snakke til Esau, din bror, og si:
7'Bring meg vilt og lag et deilig måltid for meg, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.'
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelse hans far hadde gitt ham, og Esau sa i sitt hjerte: 'Dagene for min fars sorg er nær, da vil jeg drepe Jakob, min bror.'
42Men Rebekka fikk høre om hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: 'Se, Esau, din bror, trøster seg med tanke på å drepe deg.'
19Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
20Men Isak sa til sin sønn: 'Hvordan fant du det så fort, min sønn?' Og han svarte: 'Fordi Herren din Gud førte det foran meg.'
26Deretter kom hans bror ut, og han holdt Esaus hæl, og de kalte ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
27Barna vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann som levde på marken, mens Jakob var en rolig mann som bodde i telt.
28Isak elsket Esau fordi han likte vilt etter ham, men Rebekka elsket Jakob.
29En gang kokte Jakob en linsegryte, Esau kom fra marken, utslitt.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
22Jakob nærmet seg Isak, sin far, og han følte på ham og sa: 'Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.'
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var like hårete som Esaus, hans brors, hender. Så han velsignet ham.
1Da Isak var blitt gammel og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg.'
29Folk skal tjene deg, og nasjoner skal bøye seg for deg. Du skal være herre over dine brødre, og dine mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
15Rebekka tok deretter de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde hjemme hos seg, og kledte Jakob, sin yngste sønn, i dem.
6Esaus så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å hente seg en kone derfra, og at han velsignet ham ved å befale: "Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre."