1 Mosebok 27:34
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med høy og bitter skrik, og sa til sin far: 'Velsign meg også, min far!'
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med høy og bitter skrik, og sa til sin far: 'Velsign meg også, min far!'
Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
Og da Esau hørte ordene til sin far, ropte han med en stor og bitter klage og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far.
Da Esau hørte det faren sa, skrek han høyt og bittert og sa til sin far: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
When Esau heard his father’s words, he burst out with a loud and bitter cry and said to his father, 'Bless me—me too, my father!'.
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
Der Esau hørte sin Faders Tale, da skreg han med et stort og overmaade bittert Skrig, og sagde til sin Fader: Velsign mig, ogsaa mig, min Fader!
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
When Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceedingly bitter cry, and said to his father, Bless me, even me also, O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'
Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
Whe Esau herde the wordes of his father he cryed out greatly and bitterly aboue mesure and sayde vnto his father: blesse me also my father.
Whan Esau herde these wordes of his father, he cried loude, and was exceadynge sory, and sayde vnto his father: O blesse me also my father.
When Esau heard the wordes of his father, he cryed out with a great crye and bitter, out of measure, and sayde vnto his father, Blesse me, euen me also, my father.
When Esau hearde the wordes of his father, he cryed aloude & bitterly, aboue measure, and sayde vnto his father: blesse me, I also am thy sonne O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, [even] me also, O my father.
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heareth the words of his father, then he crieth a very great and bitter cry, and saith to his father, `Bless me, me also, O my father;'
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
And hearing the words of his father, Esau gave a great and bitter cry, and said to his father, Give a blessing to me, even to me, O my father!
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heard his father’s words, he wailed loudly and bitterly. He said to his father,“Bless me too, my father!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
36Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
37Isak svarte Esau og sa: 'Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: 'Se, du skal bo i jordens fruktbarhet, og av himmelens dugg ovenfra.'
29Folk skal tjene deg, og nasjoner skal bøye seg for deg. Du skal være herre over dine brødre, og dine mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt Isaks nærvær, kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
31Han laget også et deilig måltid og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
33Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelse hans far hadde gitt ham, og Esau sa i sitt hjerte: 'Dagene for min fars sorg er nær, da vil jeg drepe Jakob, min bror.'
42Men Rebekka fikk høre om hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: 'Se, Esau, din bror, trøster seg med tanke på å drepe deg.'
18Han gikk inn til sin far og sa: 'Min far!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?'
19Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
12Måske min far vil kjenne på meg, og jeg blir som en bedrager for ham. Da vil jeg føre en forbannelse over meg, og ikke velsignelse.'
1Da Isak var blitt gammel og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg.'
4Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham, og de gråt.
21Isak sa til Jakob: 'Kom hit, min sønn, så jeg kan føle på deg om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.'
22Jakob nærmet seg Isak, sin far, og han følte på ham og sa: 'Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.'
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var like hårete som Esaus, hans brors, hender. Så han velsignet ham.
24Og han sa: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Han svarte: 'Det er jeg.'
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
26Deretter sa Isak til ham: 'Kom nå nærmere og kyss meg, min sønn.'
27Da han kom nærmere og kysset ham, kjente han duften av hans klær, og så velsignet han ham og sa: 'Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.'
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det med seg.
6Rebekka sa til Jakob, sin sønn: 'Se, jeg har hørt din far snakke til Esau, din bror, og si:
30Esau sa til Jakob: "La meg få litt av det røde, røde der, for jeg er utslitt," derfor ble navnet hans Edom.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
32Esau svarte: "Se, jeg er i ferd med å dø, hva har jeg da bruk for førstefødselsretten?"
33Jakob sa: "Sverg for meg i dag." Og han sverget til ham og solgte dermed førstefødselsretten sin til Jakob.
34Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Dermed foraktet Esau førstefødselsretten.