1 Mosebok 29:8
Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
De svarte: «Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de har rullet steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.»
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det, før alle flokkene er samlet, og vi ruller stenen bort fra brønnen. Da kan vi vanne sauene.
Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."
Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnen. Da kan vi gi sauene vann.»
But they said, 'We cannot until all the flocks have been gathered and the stone is rolled away from the well’s mouth. Then we will water the sheep.'
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, og da skal vi vanne sauene.»
Og de sagde: Vi kunne ikke, førend alle Hjordene samles, og man vælter Stenen af Hullet paa Brønden; og da vande vi Faarene.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered tother, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og steinen er trillet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
And they said, We cannot until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: "Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen fra brønnens åpning. Da vanner vi sauene."
De svarte: 'Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne flokken.'
Men de sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra åpningen til vannkilden; da vil vi vanne sauene.»
And they sayde: we maye not vntill all ye flockes be brought together and the stone be roulled fro the wells mouth and so we water oure shepe.
They answered: We can not, tyll all the flockes be brought together, and tyll we roule the stone from the welles mouth, & so geue the shepe drynke.
But they sayde, We may not vntill all the flocks be brought together, and till men rolle the stone from the welles mouth, that we may water the sheepe.
And they sayde: we may not vntyll all the flockes be brought together, and tyl they roule the stone from the welles mouth, and so we water our sheepe.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and [till] they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
And they say, `We are not able, till that all the droves be gathered together, and they have rolled away the stone from the mouth of the well, and we have watered the flock.'
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
“We can’t,” they said,“until all the flocks are gathered and the stone is rolled off the mouth of the well. Then we water the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'
7Så sa han: 'Det er jo ennå midt på dagen. Det er ikke tid for å samle dyrene. Vann sauene og gå og fø dem.'
2Og han så en brønn på marken, og der lå tre saueflokker som hvilte ved den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. Og en stor stein lå over brønnens åpning.
3Når alle flokkene hadde samlet seg, rullet de steinen bort fra brønnens åpning og ga sauene vann. Deretter la de steinen tilbake på plass.
4Jakob spurte dem: 'Mine brødre, hvor er dere fra?' De svarte: 'Vi er fra Haran.'
9Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
10Og da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.
11Så kysset Jakob Rakel og begynte å gråte av glede.
16Prest av Midjan hadde sju døtre. De kom for å hente vann og fylte troene for å gi til farens småfe.
17Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og deretter vannet han deres småfe.
18Da de kom tilbake til faren deres, Re'uel, spurte han: «Hvorfor er dere kommet så tidlig i dag?»
19De svarte: «En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne, og han trakk opp vann for oss og ga småfeet å drikke.»
16De var en mur for oss, både natt og dag, så lenge vi holdt på med å gjete flokken deres.
38Han satte de stripebarkede stengene foran flokken i rennene, vanntrauene hvor flokken kom for å drikke, slik at de ble drektige når de kom for å drikke.
39Så ble flokken drektig ved stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
18Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: 'Jeg vil også hente vann til kamelene dine til de er ferdige med å drikke.'
20Så hastet hun å tømme krukken i vanntruget og løp igjen til brønnen for å hente mer vann, og hun ga alle kamelene hans å drikke.
13Men Jakob svarte: 'Herre, du vet at barna er små, og at jeg har ansvar for saue- og jordbrukdyrene. Hvis de drives for hardt en dag, vil hele flokken dø.'
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa: «Vi har funnet vann.»
45Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
46Hun skyndte seg, senket krukken fra skulderen og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke.' Jeg drakk, og hun ga også kamelene mine drikke.
32Mennene er sauegjetere, for de har alltid hatt kveg. De har brakt med seg både sauene og buskapen sin og alt de eier.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det vil skje at jomfruen som kommer for å øse vann, til henne vil jeg si: 'Gi meg litt vann fra krukken din til å drikke,'
11Han stilte kamelene utenfor byen ved brønnen om kvelden, når kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
57De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
42Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
30Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
26Men vi svarte: 'Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned, for vi kan ikke møte mannen hvis broren vår ikke er med oss.'
15Alle brønnene som hans far Abrahams tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filisterne med jord.
16De nærmet seg ham og sa: "La oss bygge innhegninger for vår buskap her og byer for våre småbarn.
14De sa til dem: "Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea til seg i marken, der hvor flokken hans var.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer for å hente vann.
14La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til 'Gi meg et lite drikk, vennligst,' og hun sier 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine vann', at hun er den du har utsett for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.'
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant en ny kilde med friskt vann der.
20Men gjeterne fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: «Vannet tilhører oss.» Så Isak kalte brønnen Esekel, fordi de kranglet med ham.
12Brødrene gikk for å gjete sin fars småfe ved Sikem.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
38I tjue år har jeg vært hos deg; dine sauer og geiter har ikke mistet sine unger, og jeg har ikke spist av dine værer.
19Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
26Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
16Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.