1 Mosebok 29:9
Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
While he was still speaking with them, Rachel came with her father’s sheep, for she was a shepherdess.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene sine, for hun var en gjeter.
Medens han endnu talede med dem, da kom Rachel med Faarene, som vare hendes Faders; thi hun vogtede (dem).
And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun gjette dem.
And while he was still speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she tended them.
And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rachel med farens sauer, for hun gjette dem.
Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sauene som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun voktet dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Whyle he yet talked with the Rahel came with hir fathers shepe for she kepte them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with hir fathers shepe, for she kepte ye shepe.
While he talked with them, Rahel also came with her fathers sheepe, for she kept them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with her fathers sheepe: for she kept them.
¶ And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
He is yet speaking with them, and Rachel hath come with the flock which her father hath, for she `is' shepherdess;
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep. For she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep; for she kept them.
While he was still talking with them, Rachel came with her father's sheep, for she took care of them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
While he was still speaking with them, Rachel arrived with her father’s sheep, for she was tending them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.
11Så kysset Jakob Rakel og begynte å gråte av glede.
12Og Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far og Rebekkas sønn. Så løp hun og fortalte det til sin far.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til sitt hus. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
5Da spurte han dem: 'Kjenner dere Laban, Nakors sønn?' De svarte: 'Ja, vi kjenner ham.'
6Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'
7Så sa han: 'Det er jo ennå midt på dagen. Det er ikke tid for å samle dyrene. Vann sauene og gå og fø dem.'
8Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
1Jakob tok så fatt på reisen og gikk til Østens land.
2Og han så en brønn på marken, og der lå tre saueflokker som hvilte ved den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. Og en stor stein lå over brønnens åpning.
3Når alle flokkene hadde samlet seg, rullet de steinen bort fra brønnens åpning og ga sauene vann. Deretter la de steinen tilbake på plass.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea til seg i marken, der hvor flokken hans var.
18og drev av sted med hele sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Men Laban hadde dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal husgudene som tilhørte hennes far.
27Fullfør uken med denne, så skal du få den andre også mot at du arbeider for meg i ytterligere sju år.'
28Jakob gjorde som han sa og fullførte uken med Lea. Så ga Laban ham sin datter Rakel som hans kone.
29Laban ga sin tjenerinne Bilha til sin datter Rakel som hennes tjenerinne.
30Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han arbeidet for Laban i ytterligere sju år.
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18Jakob elsket Rakel og sa: 'Jeg vil arbeide for deg i sju år for Rakel, din yngste datter.'
19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
20Så arbeidet Jakob for Rakel i sju år, og de virket som bare noen få dager for ham, så stor var hans kjærlighet til henne.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen som var ved kilden.
30Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsadelen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
15Før han var ferdig med å snakke, kom Rebekka ut med vannkrukken på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.
25Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.
45Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
38Han satte de stripebarkede stengene foran flokken i rennene, vanntrauene hvor flokken kom for å drikke, slik at de ble drektige når de kom for å drikke.
39Så ble flokken drektig ved stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
23Da kvelden kom, tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.
24Laban ga sin tjenerinne Silpa til sin datter Lea som hennes tjenerinne.
42Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
25Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
16Så dro de fra Betel. Men da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
3Da sa hun: "Se, her er min slavekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær. Slik kan også jeg få barn gjennom henne."
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.