1 Mosebok 30:26
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå, for du vet hvordan jeg har arbeidet for deg."
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilke tjenester jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent for hos deg, så jeg kan dra, for du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet selv hvor mye jeg har tjent deg.»
‘Give me my wives and children, for whom I have served you, so that I may go. You know how hard I have worked for you.’
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
Giv mig mine Hustruer og mine Børn, for hvilke jeg haver tjent dig, og jeg vil vandre; thi du, du veed min Tjeneste, som jeg haver tjent dig.
Give me my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
"Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go, for you know my service which I have done for you."
Give me my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra; for du vet alt arbeidet jeg har gjort for deg.
geue me my wives and my childern for whome I haue serued the and let me goo; for thou knowest what seruyce I haue done the.
geue me my wyues and my children, (for the which I haue serued the) yt I maye go: for thou knowest, what seruyce I haue done the.
Giue me my wiues and my children, for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Geue me my wyues and my chyldren for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Give [me] my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go: for you know my service with which I have served you."
give up my wives and my children, for whom I have served thee, and I go; for thou -- thou hast known my service which I have served thee.'
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children, for whom I have been your servant, and let me go: for you have knowledge of all the work I have done for you.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go; for you know my service with which I have served you."
Let me take my wives and my children whom I have acquired by working for you. Then I’ll depart, because you know how hard I’ve worked for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
21Jakob sa til Laban: 'Gi meg min kone nå, for tiden er fullendt, så jeg kan få gifte meg med henne.'
27Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
30For det var lite du hadde før meg, men det har økt stort, og Herren har velsignet deg på grunn av min fot. Men når skal jeg få gjøre noe for mitt eget hus også?"
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
41Disse tjue årene har jeg vært i ditt hus; jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret min lønn ti ganger.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
15Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'
19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.
27Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
28Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
6Dere vet at jeg har tjent deres far med all min kraft.
56Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."
5Han ga dem beskjed og sa: 'Dette skal dere si til min herre Esau: 'Dette sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
33Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
13Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
9Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'
2Dra avsted til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og hent deg en kone derfra, fra Laban, din mors brødre.
16All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
17Da sto Jakob opp, løftet sine sønner og koner opp på kamelene,
50Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
34Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
27Fullfør uken med denne, så skal du få den andre også mot at du arbeider for meg i ytterligere sju år.'
25Om morgenen så Jakob at det var Lea, og han sa til Laban: 'Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg arbeidet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?'
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.