1 Mosebok 30:34
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
27Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
30For det var lite du hadde før meg, men det har økt stort, og Herren har velsignet deg på grunn av min fot. Men når skal jeg få gjøre noe for mitt eget hus også?"
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
32Jeg skal gå gjennom flokken din i dag og fjerne fra den hver flekket og spraglet sau og hver mørk sau blant lammene og hver spraglet og flekket geit. Dette skal være min lønn.
33Min ærlighet vil vitne for meg i morgen når du kommer og ser på lønnen min. Hver eneste som ikke er flekket og spraglet blant geitene, og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet hvis den er hos meg."
35Den dagen fjernet han de stripete og flekkete bukkene og alle de spraglete og flekkete geitene, alle som hadde hvite flekker på seg, og alle de mørke blant lammene. Han satte dem i hendene på sine sønner.
36Og han satte en distanse på tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, og Jakob gjetet de resterende av Labans flokk.
12Han sa: 'Løft nå dine øyne og se! Alle bukkene som hopper på sauene, er stripete, prikkete og flekkete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
8Når han sa: 'De prikkete skal være din lønn,' så fødte alle sauene prikkete. Og når han sa: 'De stripete skal være din lønn,' så fødte alle sauene stripete.
9Gud tok flokken fra deres far og ga den til meg.
10En gang, ved sauenes parringsperiode, løftet jeg øynene og så i drømmen, og se, bukkene som hoppet på sauene, var stripete, prikkete og flekkete.
39Så ble flokken drektig ved stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
40Jakob skjelte deretter av lammene og satte flokkens ansikt mot de stripete og alt det mørke i Labans flokk. Han delte sine flokker og satte dem ikke sammen med Labans.
41Og når det ble paringstid for de sterke dyrene, la Jakob stengene i rennene foran flokken, så de ble drektige ved stengene.
42Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
44Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
1Jakob hørte Laban sønners ord som sa: "Jakob har tatt alt det som tilhører vår far, og fra det vår far eide har han fått all denne rikdommen."
2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
14Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
15Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'
26Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
51Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
49Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel og sa: 'Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken godt eller ondt.
48Laban sa: "Denne haugen er i dag et vitne mellom meg og deg." Derfor ble den kalt Gilead.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
24Men Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: "Pass deg for å tale til Jakob, verken godt eller ondt."
21Jakob sa til Laban: 'Gi meg min kone nå, for tiden er fullendt, så jeg kan få gifte meg med henne.'