1 Mosebok 31:30
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
Now, you want to be gone, because you sore longed after your father's house, but why have you stolen my gods?"
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, `though' thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, `yet' wherefore hast thou stolen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsadelen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
25Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.
27Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
28Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
29Jeg har makt til å gjøre dere ondt, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Pass deg for å tale til Jakob, verken godt eller ondt.'
18og drev av sted med hele sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Men Laban hadde dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal husgudene som tilhørte hennes far.
20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han rømte.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
1Jakob hørte Laban sønners ord som sa: "Jakob har tatt alt det som tilhører vår far, og fra det vår far eide har han fått all denne rikdommen."
2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."
13Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
25Når Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan reise til mitt sted og til mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
27Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
30For det var lite du hadde før meg, men det har økt stort, og Herren har velsignet deg på grunn av min fot. Men når skal jeg få gjøre noe for mitt eget hus også?"
16All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
15Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'
9Gud tok flokken fra deres far og ga den til meg.
5Han sa til dem: "Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
9Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'
45Når din brors sinne vender bort fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham, vil jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på en dag?
22Tredje dagen fikk Laban høre at Jakob hadde rømt.