1 Mosebok 31:35
Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Herre, bli ikke sint; jeg kan ikke reise meg for deg, for det er med meg etter kvinners sed.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke vekke harme hos min herre at jeg ikke kan reise meg for deg; for den tid kvinner har er over meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke være ubehagelig for min herre at jeg ikke kan reise meg foran deg; for kvinners sedvane er over meg. Og han lette, men fant ikke bildene.
Rakel sa til sin far: «Ikke bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er den månedlige tiden for kvinner.» Så gjennomsøkte han, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Da sa hun til sin far: «Måtte min herre ikke bli misfornøyd med at jeg ikke reiste meg for deg, for slik er kvinnenes sedvane.» Men han lette, og bildene var ikke å finne.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Rakel sa til sin far: 'La ikke herren min bli sint, for jeg kan ikke reise meg for deg, fordi jeg har det som er vanlig for kvinner.' Så lenge Laban lette, fant han ikke husgudene.
Rachel said to her father, 'Let my lord not be angry that I cannot stand up in your presence, for I am having my period.' So he searched, but he did not find the household idols.
Hun sa til sin far: 'Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Da sagde hun til sin Fader: Min Herre, bliv ikke vred, at jeg kan ikke staae op mod dig, fordi det gaaer mig efter Qvinders Sædvane; saa ledte han og fandt ikke de Afguders Billeder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women is upon me. And he searched, but found not the imas.
Og hun sa til sin far: La det ikke mishage deg, min herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har kvinnelige plager. Og han lette, men fant ikke avgudsbilder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before you; for the custom of women is upon me. And he searched, but did not find the images.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women is upon me. And he searched, but found not the images.
Hun sa til sin far: "La ikke herren min bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har det som kvinner pleier å ha." Han lette, men fant ikke terafimene.
Hun sa til sin far: 'Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for den månedlige tiden er over meg.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La ikke min herre bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er kvinnemånedene på meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke reiser meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten. Så han lette uten å finne avgudene.
Tha sayde she to hir father: my LORde be not angrye yt I ca not ryse vp before the for the disease of weme is come apon me. So searched he but foude the not.
Then sayde she vnto hir father: Be not angrie my lorde, that I can not ryse vp vnto the: for it goeth wt me after the maner of wemen. So he sought, and founde not the ymages.
Then said she to her father, My Lord, be not angrie that I cannot rise vp before thee: for the custome of women is vpo me: so he searched, but found not the idoles.
Then sayde she to her father: my Lord, be not angry that I can not ryse vp before thee, for the custome of women is come vpon me. So searched he, but founde not those images.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women [is] upon me. And he searched, but found not the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for the manner of women is on me." He searched, but didn't find the teraphim.
and she saith unto her father, `Let it not be displeasing in the eyes of my lord that I am not able to rise at thy presence, for the way of women `is' on me;' and he searcheth, and hath not found the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry because I do not get up before you, for I am in the common condition of women. And with all his searching, he did not come across the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for I'm having my period." He searched, but didn't find the teraphim.
Rachel said to her father,“Don’t be angry, my lord. I cannot stand up in your presence because I am having my period.” So he searched thoroughly, but did not find the idols.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsadelen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
17Da sto Jakob opp, løftet sine sønner og koner opp på kamelene,
18og drev av sted med hele sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Men Laban hadde dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal husgudene som tilhørte hennes far.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
24Laban ga sin tjenerinne Silpa til sin datter Lea som hennes tjenerinne.
25Om morgenen så Jakob at det var Lea, og han sa til Laban: 'Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg arbeidet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?'
26Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea til seg i marken, der hvor flokken hans var.
5Han sa til dem: "Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.
27Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, slik at jeg kunne sende deg av sted med glede og sanger, med tamburin og lyre?
9Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
2Jakob ble sint på Rakel og sa: "Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake livmors frukt fra deg?"
3Da sa hun: "Se, her er min slavekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær. Slik kan også jeg få barn gjennom henne."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
19Så reiste hun seg, gikk bort og tok av seg sløret, og kledde seg igjen i sine enkehyllete klær.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
15Men Lea sa til henne: "Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du ta min sønns kjærlighetsfrukter også?" Rakel svarte: "Vel, så la ham ligge med deg i natt som bytte for din sønns kjærlighetsfrukter."
19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
6Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'
2Dra avsted til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og hent deg en kone derfra, fra Laban, din mors brødre.
2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
23Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
50Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
12Og Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far og Rebekkas sønn. Så løp hun og fortalte det til sin far.
30Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
12Han sa: 'Løft nå dine øyne og se! Alle bukkene som hopper på sauene, er stripete, prikkete og flekkete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
17Nå har han lagt frem falske anklager og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfruelighet hos din datter. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet.' Og de skal bre ut klede for de eldste i byen.