1 Mosebok 31:43
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
Laban answered Jacob, 'The women are my daughters, the children are my children, and the flocks are my flocks. All you see is mine. Yet what can I do today about these daughters of mine or about the children they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
Og Laban svarede og sagde til Jakob: De Døttre ere mine Døttre, og de Sønner ere mine Sønner, og det Qvæg er mit Qvæg, og alt det, du seer, er mit; hvad kan jeg gjøre disse mine Døttre idag, eller deres Sønner, som de have født?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
And Laban answered and said to Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered ad sayde vnto Iacob: the doughters are my doughters and the childern ar my childern and the shepe are my shepe ad all that thou seist is myne. And what can I do this daye vnto these my doughters or vnto their childern which they haue borne?
Laban answered and sayde: The doughters are my doughters, & the children are my childre, and the flockes are my flockes, & all that thou seist is myne. What can I do this daye vnto these my doughters, or to their children whom they haue borne?
Then Laban answered, and saide vnto Iaakob, These daughters are my daughters, & these sonnes are my sonnes, and these sheepe are my sheepe, and all that thou seest, is mine, and what can I doe this day vnto these my daughters, or to their sonnes which they haue borne?
And Laban aunswered and sayd vnto Iacob: these daughters are my daughters, and these chyldren are my chyldren, & these sheepe are my sheepe, and all that thou seest is myne: and what can I do this day vnto these my daughters, or vnto their children which they haue borne?
¶ And Laban answered and said unto Jacob, [These] daughters [are] my daughters, and [these] children [are] my children, and [these] cattle [are] my cattle, and all that thou seest [is] mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answereth and saith unto Jacob, `The daughters `are' my daughters, and the sons my sons, and the flock my flock, and all that thou art seeing `is' mine; and to my daughters -- what do I to these to-day, or to their sons whom they have born?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
Then Laban, answering, said, These women are my daughters and these children my children, the flocks and all you see are mine: what now may I do for my daughters and for their children?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
Laban replied to Jacob,“These women are my daughters, these children are my grandchildren, and these flocks are my flocks. All that you see belongs to me. But how can I harm these daughters of mine today or the children to whom they have given birth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jakob hørte Laban sønners ord som sa: "Jakob har tatt alt det som tilhører vår far, og fra det vår far eide har han fått all denne rikdommen."
2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
25Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.
44Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
12Han sa: 'Løft nå dine øyne og se! Alle bukkene som hopper på sauene, er stripete, prikkete og flekkete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
16All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
50Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
51Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
14Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
15Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
33Min ærlighet vil vitne for meg i morgen når du kommer og ser på lønnen min. Hver eneste som ikke er flekket og spraglet blant geitene, og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet hvis den er hos meg."
34Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
35Den dagen fjernet han de stripete og flekkete bukkene og alle de spraglete og flekkete geitene, alle som hadde hvite flekker på seg, og alle de mørke blant lammene. Han satte dem i hendene på sine sønner.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
27Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
28Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."
29Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
30For det var lite du hadde før meg, men det har økt stort, og Herren har velsignet deg på grunn av min fot. Men når skal jeg få gjøre noe for mitt eget hus også?"
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
42Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
43Jakob ble meget rik, han fikk mange sauer, slavekvinner og slaver, kameler og esler.
19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
14Da svarte Rakel og Lea: "Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
18og drev av sted med hele sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
9Gud tok flokken fra deres far og ga den til meg.
6Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'