1 Mosebok 31:51

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    52Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss." Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

  • 85%

    42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."

    43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?

    44Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."

    45Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.

    46Så sa Jakob til sine brødre: "Samle steiner," og de samlet steiner og la dem i en haug. De spiste der ved haugen.

    47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte den Gilead.

    48Laban sa: "Denne haugen er i dag et vitne mellom meg og deg." Derfor ble den kalt Gilead.

    49Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.

    50Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."

  • 76%

    1Jakob hørte Laban sønners ord som sa: "Jakob har tatt alt det som tilhører vår far, og fra det vår far eide har han fått all denne rikdommen."

    2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.

    3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."

    4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea til seg i marken, der hvor flokken hans var.

    5Han sa til dem: "Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 76%

    25Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.

    26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har stjålet mitt hjerte og drevet bort mine døtre som krigsfanger.

  • 75%

    36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?

    37Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.

  • 75%

    11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'

    12Han sa: 'Løft nå dine øyne og se! Alle bukkene som hopper på sauene, er stripete, prikkete og flekkete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'

  • 73%

    30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"

    31Jakob svarte Laban: "Jeg fryktet fordi jeg tenkte at du ville ta dine døtre fra meg med makt.

    32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i begge tjenestepikenes telt uten å finne dem. Da han forlot Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.

  • 19Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'

  • 34Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"

  • 36Og han satte en distanse på tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, og Jakob gjetet de resterende av Labans flokk.

  • 72%

    14Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.

    15Så sa Laban til Jakob: 'Fordi du er min slektning, skal du da arbeide for meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.'

  • 20Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.

  • 14Jakob reiste en stein til minne på stedet hvor Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkeoffer på den og helte olje over den.

  • 71%

    27Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."

    28Og han sa: "Fastsett lønnen din for meg, så skal jeg gi deg den."

  • 40Jakob skjelte deretter av lammene og satte flokkens ansikt mot de stripete og alt det mørke i Labans flokk. Han delte sine flokker og satte dem ikke sammen med Labans.

  • 31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.