1 Mosebok 32:24
Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.
After he had sent them across the stream, he also sent over all his possessions.
Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
Og Jakob blev tilbage for sig selv alene; og der brødes en Mand med ham, indtil det dagedes.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde.
And Jacob was left alone; and a man wrestled with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob var igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengry.
ad taried behinde him selfe alone. And there wrastled a man with him vnto the breakynge of the daye.
and taried him self alone on this syde. Then wrestled there a man with him vntyll the breake of ye daye.
Now when Iaakob was left him selfe alone, there wrestled a man with him vnto the breaking of the day.
And Iacob was left hym selfe alone: and there wrasteled a man with hym, vnto the breakyng of the day.
¶ And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
And Jacob is left alone, and one wrestleth with him till the ascending of the dawn;
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Then Jacob was by himself; and a man was fighting with him till dawn.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
So Jacob was left alone. Then a man wrestled with him until daybreak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
26Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.
27Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
29Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
31Jakob kalte stedet Penuel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og dog ble mitt liv spart.'
32Solen sto opp over ham da han hadde krysset Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
3Herren har en strid med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier, gi ham igjen etter hans gjerninger.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og han kjempet med Gud i sin styrke.
21Ĺg si: 'Din tjener Jakob kommer også bak oss,' for han tenkte: 'Jeg skal blidgjøre ham med gaven som går foran meg. Kanskje han vil ta imot meg etterpå.''
22Så gikk gavene foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.
23Om natten reiste han seg, tok sine to koner, sine to tjenestepiker, sine elleve sønner, og krysset Jabbok-overgangen.
1Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre farvel, velsignet dem og dro tilbake til sitt hjem.
2Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
7Budbringerne kom tilbake til Jakob og sa: 'Vi kom til din bror Esau, og han kommer imot deg med fire hundre menn.'
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt hjordene, buskapen og kamelene, i to grupper.
9Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'
11Han kom til et sted hvor han overnattet fordi solen hadde gått ned. Han tok en stein derfra, la den under hodet og sovnet på stedet.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
15Se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg."
16Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke."
20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han rømte.
21Han rømte med alt han eide, sto opp, krysset elven og satte kursen mot Gileads fjell.
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
2Gud talte til Israel i nattens syner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
25Laban innhentet Jakob, og Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet. Laban og brødrene hans slo leir på Gileads fjell.
36Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
26Deretter kom hans bror ut, og han holdt Esaus hæl, og de kalte ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
8Rakel sa: "Med stor kamp har jeg kjempet med min søster - og jeg har seiret!" Hun kalte ham Naftali.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
13Du sa jo: 'Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.'
42Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."
6Jakob kom til Lus i Kanaans land, det som nå heter Betel, og han og alle folkene som var med ham.
24Men hans bue holdt seg sterk, og hans armer ble styrket av Jakobs Mektige, ved Hyrden, Israels stein.