1 Mosebok 32:27
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sagde til ham: Hvad er dit Navn? og han sagde: Jakob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
And he said to him, What is your name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
And he sayde vnto him: what is thy name? He answered: Iacob.
He sayde: What is thy name? He answered: Iacob.
Then said he vnto him, What is thy name? And he said, Iaakob.
And he sayde vnto hym: what is thy name? He aunswered: Iacob.
And he said unto him, What [is] thy name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
And he saith unto him, `What `is' thy name?' and he saith, `Jacob.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Then he said, What is your name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
The man asked him,“What is your name?” He answered,“Jacob.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
29Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
31Jakob kalte stedet Penuel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og dog ble mitt liv spart.'
23Om natten reiste han seg, tok sine to koner, sine to tjenestepiker, sine elleve sønner, og krysset Jabbok-overgangen.
24Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
25Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
26Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
2Gud talte til Israel i nattens syner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
35Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
36Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt hjordene, buskapen og kamelene, i to grupper.
9Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'
11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
17Han satte adskilt hver flokk i hendene på sine tjenere og sa til dem: 'Gå foran meg, og sørg for mellomrom mellom flokkene.'
32Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."
10Jakob sa: 'Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ta imot gaven min. For derfor har jeg sett ditt ansikt som å se Guds ansikt, og du har tatt imot meg nådig.'
22Jakob nærmet seg Isak, sin far, og han følte på ham og sa: 'Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.'
24Og han sa: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Han svarte: 'Det er jeg.'
26Deretter kom hans bror ut, og han holdt Esaus hæl, og de kalte ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
1Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre farvel, velsignet dem og dro tilbake til sitt hjem.
2Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
8Esau spurte: 'Hva er meningen med hele denne leiren som jeg har møtt?' Jakob svarte: 'For å finne nåde i min herres øyne.'
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham Betel.
18Han gikk inn til sin far og sa: 'Min far!' Og han svarte: 'Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?'
31Jakob svarte: "Selg meg i dag førstefødselsretten din."
16Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke."
4Jakob sendte budbringere foran seg til sin bror Esau, i landet Se’ir, i Edoms mark.
20Han befalte også den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: 'Slik skal dere si når dere møter Esau:
4Jakob spurte dem: 'Mine brødre, hvor er dere fra?' De svarte: 'Vi er fra Haran.'
3Herren har en strid med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier, gi ham igjen etter hans gjerninger.
36Jakob ble sint og irettesatte Laban. Han sa: "Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg?
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
15Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
1Gud sa til Jakob: «Reis deg, dra opp til Betel og slå deg ned der. Bygg et alter der til Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.»
19Han kalte stedet Betel, men byen het fram til da Luz.