1 Mosebok 37:21
Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Og Ruben hørte det, og han reddet ham ut av hendene deres; og sa: La oss ikke drepe ham.
Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham.
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Reuben hørte samtalene deres og redningsfridde ham fra deres hender, og sa: 'La oss ikke drepe ham.'
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men da Ruben hørte dette, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
But Reuben heard this and tried to rescue him from their hands. He said, "Let us not take his life."
Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Der Ruben det hørte, friede han ham af deres Hænder og sagde: Lader os ikke slaae ham ihjel.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben hørte det og fridde ham fra deres hender; han sa: La oss ikke ta hans liv.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Ruben hørte det, og reddet ham fra deres hånd, og sa: "La oss ikke ta hans liv."
Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.»
Reuben hørte det og reddet ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta hans liv.
Men Reuben hørte dette og reddet ham ut av deres hender og sa: La oss ikke ta livet av ham.
When Ruben herde that he wet aboute to ryd him out of their handes and sayde let vs not kyll him.
When Ruben herde that, he wolde haue delyuered him out of their handes, & sayde: O let vs not sley a soule.
But when Reuben heard that, he deliuered him out of their handes, and saide, Let vs not kill him.
When Ruben hearde that, he ryd hym out of their handes, and sayde: let vs not kyll hym.
And Reuben heard [it], and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
And Reuben heareth, and delivereth him out of their hand, and saith, `Let us not smite the life;'
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
When Reuben heard this, he rescued Joseph from their hands, saying,“Let’s not take his life!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ruben fortsatte: "Utslett ikke noe blod. Kast ham i denne brønnen i ørkenen, men løft ingen hånd mot ham." Dette sa han for å redde ham fra deres hender og bringe ham tilbake til sin far.
18Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, sammensverget de seg for å drepe ham.
19De sa til hverandre: "Her kommer han, denne drømmemesteren.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har spist ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans!"
3737 Ruben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overlat ham til min hånd, jeg skal bringe ham tilbake til deg.
3838 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skulle møte ham på den veien dere drar, vil dere bringe mitt grå hår sorgfullt ned i dødsriket.
2020 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere taler sant, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
2121 De sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så nøden hans da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor kommer denne nøden over oss.
2222 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.
2323 De visste ikke at Josef forstod dem, for han brukte en tolk mellom dem.
6La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være tallrike.
29Ruben vendte tilbake til brønnen, men da han så at Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine.
30Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?"
26Judasa sa til sine brødre: "Hva er det for nytte vi har av å drepe vår bror og skjule blodet hans?
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å skade ham. For han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Brødrene hans hørte på ham.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
10Da han fortalte det til sin far og sine brødre, irettesatte faren ham og sa: "Hva er denne drømmen du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?"
11Hans brødre misunte ham, men faren holdt fast ved dette i sitt sinn.
1Sønner av Ruben, Israels førstefødte, for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars seng, ble hans førstefødselsrett gitt til Josefs sønner, Israels sønn, slik at han ikke kunne regnes som førstefødt.
44 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene, for han sa: En ulykke kunne hende ham.
7De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
32De sendte den vakre kappen til sin far, og de sa: "Dette har vi funnet. Kjenn etter om det er din sønns kappe eller ikke."
24Så tok de ham og kastet ham i brønnen; brønnen var tom, den hadde ikke vann.
17Men Josef sa: 'Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Bare den mannen som ble funnet med begere, skal være min slave, men dere andre, dra opp i fred til deres far.'