1 Mosebok 42:28
28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?
28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'
Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
He said to his brothers, 'My money has been returned! Look, it is here in my sack.' Their hearts sank, and trembling, they turned to one another, saying, 'What is this that God has done to us?'
Han sa til sine brødre: Pengene mine er blitt lagt tilbake, her er de i sekken min! Da sank deres hjerter, og de skjelvet og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sagde til sine Brødre: Mine Penge ere komne igjen, og see, de ere ogsaa i min Pose; da faldt deres Mod, og de forskrækkedes imellem hverandre og sagde: Hvorfor haver Gud gjort os dette?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakebetalt; ja, det ligger i sekken min. Da mistet de motet og kvapp av redsel og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
And he said to his brothers, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their hearts failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God has done to us?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake; de er i sekken min; da ble deres hjerter fylt av frykt, og de sa til hverandre: Hva har Gud gjort med oss?
And he sayde vnto his brethren: my money is restored me agayne and is eue in my sackes mouth Than their hartes fayled them and were astoynyed and sayde one to a nother: how cometh it that God dealeth thus with us?
and sayde vnto his brethren: My money is restored me agayne: lo, it is in my sack. Then their hertes fayled them, and they were afrayed amonge them selues, and sayde: Wherfore hath God done this vnto vs?
Then he sayde vnto his brethren, My money is restored: for loe, it is euen in my sacke; their heart fayled them, and they were astonished, and sayde one to another, What is this, that God hath done vnto vs?
And he said vnto his brethren, my money is restored me agayne, for lo, it is euen in my sacke. And their heart fayled them, and they were astonyed, and sayd one to another, why hath God dealt thus with vs?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, [it is] even in my sack: and their heart failed [them], and they were afraid, saying one to another, What [is] this [that] God hath done unto us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is even in my sack." Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
and he saith unto his brethren, `My money hath been put back, and also, lo, in my bag:' and their heart goeth out, and they tremble, one to another saying, `What `is' this God hath done to us!'
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said to his brothers, My money has been given back: it is in my bag; then their hearts became full of fear, and turning to one another they said, What is this which God has done to us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is in my sack!" Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
He said to his brothers,“My money was returned! Here it is in my sack!” They were dismayed; they turned trembling to one another and said,“What in the world has God done to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3333 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
3434 Ta deres yngste bror med til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da skal jeg la deres bror gå fri, og dere kan handle fritt i landet.
3535 Da de tømte sine sekker, se, hver mann hadde sin krukke med penger i sekken. Da de og deres far så krukkene med penger, ble de redde.
3636 Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
2929 Da de kom til sin far Jakob i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
2727 Ved vertshuset åpnet en av dem sekken for å gi eselet sitt mat, og han så pengene sine øverst i sekken.
21Men da vi kom til hvilestedet og åpnet sekkene våre, fant vi pengene våre – full vekt – på toppen av sekkene. Derfor tar vi dem med tilbake.
22Og vi har tatt med mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23Han sa: Fred være med dere, ikke vær redde. Det var deres Gud og deres fars Gud som ga dere en skatt i sekkene deres. Jeg har allerede mottatt pengene deres. Så hentet han ut Simeon til dem.
18De ble redde da de ble tatt med inn i Josefs hus og sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen vi er brakt hit. Han vil falle over oss, overfalle oss og ta oss som slaver, sammen med eslene våre.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
2424 Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og snakket til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.
2525 Josef befalte at deres sekker skulle fylles med korn, og at pengene hver mann hadde betalt skulle legges i sekken hans, og at de skulle få mat til reisen. Dette ble gjort for dem.
12Ta med dobbelt så mye penger, og ta også med pengene som dere fikk tilbake i sekkene deres. Kanskje det var en feil.
1Josef ga da befaling til sin husholder: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres tilbake i munnen på hver sekk.'
2'Og legg begeret mitt, sølvbegeret, i munnen på den yngstes sekk sammen med pengene for kornet hans.' Og han gjorde som Josef hadde sagt.
2020 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere taler sant, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
2121 De sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så nøden hans da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor kommer denne nøden over oss.
14Må Gud den Allmektige gi dere nåde foran mannen, så han slipper deres andre bror og Benjamin fri. Og hvis jeg må sørge over dem, så får jeg sørge.
15Så tok mennene med seg gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro ned til Egypt og stilte seg fram for Josef.
7De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
11Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden, og de åpnet sekkene sine.
77 Josef gjenkjente brødrene sine straks de så ham, men lot som om han ikke kjente dem og snakket hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
88 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
17'Så skal dere si til Joseph: 'Jeg ber deg, tilgi dine brødres misgjerning og synd, for de gjorde deg ondt.' Nå, tilgi vi ber deg misgjerningen til din fars tjenere.' Og Joseph gråt da de talte til ham.
18Hans brødre kom også og kastet seg foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
19Joseph sa til dem: 'Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?
3Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
4Da sa Josef til dem: "Kom nærmere meg, vær så snill." Og de nærmet seg. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
16All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss.
1414 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.
15Josef sa til dem: 'Hva er dette dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan spå?'
15Da brødrene til Joseph så at deres far var død, sa de: 'Hva om Joseph bærer hat til oss og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham?'
26De fortalte ham at Josef fortsatt levde, og at han var hersker over hele Egypt. Men hjertet hans falt sammen, for han trodde dem ikke.
27Men da de fortalte ham alt Josef hadde sagt, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, våknet ånden i Jakob, deres far.