1 Mosebok 43:33
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rettighet som førstefødt, og den yngste etter sin alder. Og mennene var forundret over hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.
Og han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. Og de drakk seg mette sammen med ham.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham; den eldste etter sin arverett og den yngste etter sin ungdom, og alle undret seg over dette.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham – den eldste etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg på hverandre.
The men were seated before him in order of their ages, from the firstborn to the youngest, and they looked at each other in astonishment.
Brødrene satt framfor ham, den eldste i samsvar med sin rang og den yngste etter sin alder. Brødrene var forbløffet og så på hverandre.
Og han lod bære Retter af (det, som var) for ham, til dem, og lod Benjamins Ret være mere end alle deres Retter, fem Gange; og de drak og bleve drukne med ham.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the younst according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt ovenfor ham, den eldste etter førstefødselsretten og den yngste etter sin ungdom, og mennene undret seg over hverandre.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and they marveled at one another.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin ungdom, og mennene så undrende på hverandre.
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.
Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they satt before him: the eldest acordynge vnto his age and the yongest acordyng vnto his youth. And the men marveled amonge them selves.
And they were set ouer agaynst him, the first borne acordinge to his first byrth, and the yongest after his youth. They marueled at it amonge them selues,
So they sate before him: the eldest according vnto his age, and the yongest according vnto his youth; the men marueiled among themselues.
And they satte before hym the first borne, according to his age, & the youngest according to his youth: and the men merueyled among them selues.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
And they sit before him, the first-born according to his birthright, and the young one according to his youth, and the men wonder one at another;
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And Joseph sent food to them from his table, but he sent five times as much to Benjamin as to any of the others. And they took wine freely with him.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
They sat before him, arranged by order of birth, beginning with the firstborn and ending with the youngest. The men looked at each other in astonishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sendte dem mat fra sitt eget bord, men Benjamin fikk fem ganger så mye som de andre. De spiste og drakk seg glade sammen med ham.
31Etter at han hadde vasket ansiktet sitt, kom han ut, behersket seg og sa: Sett fram maten.
32De serverte ham alene, dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med ham for seg selv, for egypterne kunne ikke spise sammen med hebreerne, da det var avskyelig for dem.
15Så tok mennene med seg gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro ned til Egypt og stilte seg fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin med dem, sa han til den som hadde ansvar for huset hans: Ta disse mennene med inn i huset, slakt et dyr og gjør det i stand, for de skal spise med meg til middag.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt og førte mennene inn i Josefs hus.
2Han satte trellkvinnene og barna deres foran, Lea og barna hennes etter, og Rakel og Josef bakerst.
25Da de satte seg for å spise, så de opp og fikk øye på en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med sine kameler, lastet med krydder, balsam og myrra. De var på vei for å bringe dette til Egypt.
25De gjorde i stand gaven mens de ventet på at Josef skulle komme hjem til middag, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom hjem, ga de ham gaven de hadde med seg, og de bøyde seg til jorden for ham.
1313 De svarte: Vi er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, mens en ikke er mer.
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
13Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
14Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, bevisst la han hendene slik, selv om Manasse var den førstefødte.
3535 Da de tømte sine sekker, se, hver mann hadde sin krukke med penger i sekken. Da de og deres far så krukkene med penger, ble de redde.
3232 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
3333 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
12Han begynte å lete med den eldste og endte med den yngste, og begere ble funnet i Benjamins sekk.
7De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
30Så lagde han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
29Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
8Han tok smør, melk og kalven de hadde tilberedt, satte det fram for dem, og mens de spiste, sto han ved dem under treet.
2Juda var nemlig mektigere enn sine brødre, og fra ham kom herskeren, men førstefødselsretten var Josefs.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: "Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode."
11Hans brødre misunte ham, men faren holdt fast ved dette i sitt sinn.
11 Jakob så at det var korn i Egypt, og han sa til sine sønner: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?
1Josef ga da befaling til sin husholder: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres tilbake i munnen på hver sekk.'
2'Og legg begeret mitt, sølvbegeret, i munnen på den yngstes sekk sammen med pengene for kornet hans.' Og han gjorde som Josef hadde sagt.
7Vi var i ferd med å binde kornbånd ute på marken. Plutselig reiste mitt kornbånd seg opp og stod rett, mens deres kornbånd samlet seg rundt mitt og bøyde seg ned for det."
8Da så Israel Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
12Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med brød etter behov.
19De sa til hverandre: "Her kommer han, denne drømmemesteren.
32Mennene er sauegjetere, for de har alltid hatt kveg. De har brakt med seg både sauene og buskapen sin og alt de eier.
4Da brødrene så at deres far elsket ham mer enn alle dem, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
2828 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?