1 Mosebok 43:7
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss.
3Juda sa da til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt igjen uten at deres bror er med dere.
4Hvis du sender vår bror med oss, går vi ned og kjøper mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt igjen uten at deres bror er med dere.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg denne ulykken ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
2929 Da de kom til sin far Jakob i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
3030 Den mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og trodde vi var spioner.
3131 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
3232 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
3333 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
3434 Ta deres yngste bror med til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da skal jeg la deres bror gå fri, og dere kan handle fritt i landet.
19Herren min spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
20Og vi svarte til herren min: 'Vi har en gammel far og en ung gutt, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.'
21Da sa du til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.'
22Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
23Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
24Da vi dro opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva herren min hadde sagt.
25Faren vår sa: 'Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.'
26Men vi svarte: 'Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned, for vi kan ikke møte mannen hvis broren vår ikke er med oss.'
27Din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far, som dere snakket om? Lever han ennå?
28De svarte: Det står bra til med vår tjener, vår far. Han lever ennå. Så bøyde de seg og kastet seg ned.
2020 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere taler sant, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
2121 De sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så nøden hans da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor kommer denne nøden over oss.
1313 De svarte: Vi er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, mens en ikke er mer.
1414 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.
1515 Dette skal være deres prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra med mindre deres yngste bror kommer hit.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
77 Josef gjenkjente brødrene sine straks de så ham, men lot som om han ikke kjente dem og snakket hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
13Ta med deres bror og dra tilbake til mannen.
22Og vi har tatt med mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
20De sa: Unnskyld oss, herre, vi kom for å kjøpe mat tidligere.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å skade ham. For han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Brødrene hans hørte på ham.
13Fortell faren min om all min ære i Egypt og alt dere har sett, og skynd dere å hente faren min hit."
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt og førte mennene inn i Josefs hus.
15Så tok mennene med seg gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro ned til Egypt og stilte seg fram for Josef.
3Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
31Josef sa til brødrene og til sin fars hus: 'Jeg skal dra opp og fortelle farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus i Kanaan er kommet til meg.
14Han sa til ham: "Dra dit og se hvordan brødrene dine har det, og hvordan småfeet har det. Kom så tilbake til meg med nyheter." Dermed sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem.