1 Mosebok 47:4
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
De sa til farao: 'Vi er kommet hit for å bo her, fordi hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. Gi oss tillatelse til å bosette oss i landet Gosjen.'
De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."
Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen.
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
They also said to Pharaoh, 'We have come to sojourn in this land because there is no pasture for your servants’ flocks, for the famine in the land of Canaan is severe. Please allow your servants to settle in the region of Goshen.'
De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
Og de sagde til Pharao: Vi ere komne at være fremmede i Landet, thi der er ingen Føde til det Qvæg, som dine Tjenere have; thi den Hunger er svar i Canaans Land; og nu, Kjære, lad dine Tjenere boe i Gosen Land.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De fortsatte å si til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere har ingen beitemarker til buskapen, fordi hungersnøden er stor i Kanaans land. Nå ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Gosen.
They said moreover to Pharaoh, We have come to sojourn in the land; for your servants have no pasture for their flocks, for the famine is severe in the land of Canaan: now therefore, we pray you, let your servants dwell in the land of Goshen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharao: for to sogcorne in the lande are we come for thy seruauntes haue no pasture for their shepe so sore is the fameshment in the lande of Canaan. Now therfore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosan.
And they sayde morouer vnto Pharao: We are come to dwell with you in the lande, for yi seruautes haue no pasture for their catell, so sore doth the derth oppresse the lande of Canaan. Now therfore let yi seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharaoh, For to soiourne in ye lande are we come: for thy seruants haue no pasture for their sheepe, so sore is ye famine in the lande of Canaan. Nowe therefore, we pray thee, let thy seruants dwel in the land of Goshen.
They said moreouer vnto Pharao, for to soiourne in the land are we come, for thy seruaunts haue no pasture for their cattell, so sore is the famishment in the lande of Chanaan: Nowe therefore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine [is] sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
and they say unto Pharaoh, `To sojourn in the land we have come, for there is no pasture for the flock which thy servants have, for grievous `is' the famine in the land of Canaan; and now, let thy servants, we pray thee, dwell in the land of Goshen.'
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said to Pharaoh, We have come to make a living in this land, because we have no grass for our flocks in the land of Canaan; so now let your servants make a place for themselves in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
Then they said to Pharaoh,“We have come to live as temporary residents in the land. There is no pasture for your servants’ flocks because the famine is severe in the land of Canaan. So now, please let your servants live in the land of Goshen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josef kom og sa til farao: "Min far og mine brødre har kommet med deres småfe, storfe og alt de eier fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen."
2Han valgte ut fem av sine brødre og stilte dem framfor farao.
3Farao spurte brødrene: "Hva arbeider dere med?" De svarte: "Dine tjenere er sauegjetere, som våre fedre var."
31Josef sa til brødrene og til sin fars hus: 'Jeg skal dra opp og fortelle farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus i Kanaan er kommet til meg.
32Mennene er sauegjetere, for de har alltid hatt kveg. De har brakt med seg både sauene og buskapen sin og alt de eier.
33Når farao kaller dere og spør: 'Hva er deres yrke?'
34Da skal dere si: 'Dine tjenere har vært buskapsholdere fra vår ungdom av og helt til nå, slik våre fedre også var.' Dette for at dere kan bo i landet Goshen, fordi egypterne avskyr alle sauegjetere.'
5Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
6Egyptens land ligger foran deg. La din far og dine brødre bosette seg i det beste av landet, i Gosen. Og hvis du vet at noen av dem er dyktige menn, så gi dem ansvar for min buskap."
15Da pengene var oppbrukt i Egypt og Kanaan, kom egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, hvorfor skal vi dø for dine øyne? For vi har ikke mer penger."
16Josef svarte: "Gi meg buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte, siden dere ikke har penger."
17Så førte de buskapen sin til Josef, og han ga dem brød i bytte for hester, flokker av sauer og storfe, og for esler. Slik gav han dem mat det året i bytte for all deres buskap.
18Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, og vi vil være faraos slaver, og gi oss korn for å så jorden, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vil ikke ligge øde."
17Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Dette skal dere gjøre: Last deres dyr, dra til Kanaan,
18og hent deres far og deres husstander og kom til meg. Jeg skal gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av landets overflod.'"
9Skynd dere og dra opp til faren min, fortell ham: 'Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å nøle.
10Du skal bo i landet Goshen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, ditt småfe og storfe og alt du eier.
11Jeg skal forsørge deg der, for det vil være fem år til med hungersnød. Ellers vil du og din husstand og alt du eier bli utarmet.'"
25De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver."
22 Han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å få beskjed om hvor han skulle dra i landet Goshen. Så kom de til landet Goshen.
1010 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
8Hele Josephs hus, hans brødre og hans fars hus, etterlot bare barna, småfeet og storfeet sine i landet Goshen.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
55 Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.
27Israel bodde i Egyptens land, i Gosen, og de fikk eiendom der. De var fruktbare og ble svært mange.
55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao for brød, og farao sa til alle egypterne: "Gå til Josef og gjør som han sier."
19De svarte: «En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne, og han trakk opp vann for oss og ga småfeet å drikke.»
1Hungeren i landet ble veldig stor.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss.
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
19Herren min spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
20De sa: Unnskyld oss, herre, vi kom for å kjøpe mat tidligere.
18Hans brødre kom også og kastet seg foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
16Josef svarte: "Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?"