1 Mosebok 48:11
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel said to Joseph, 'I never expected to see your face again, but now God has even let me see your children.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Og Israel sagde til Joseph: Jeg havde ikke tænkt at see dit Ansigt, og see, Gud haver endog ladet mig see din Sæd.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
And Israel said to Joseph, I had not thought to see your face: and, lo, God has shown me also your seed.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
And Israel sayde vnto Ioseph: I had not thoughte to haue sene thy face and yet loo God hath shewed it me and also thy seed.
& saide vnto Ioseph: Beholde, I haue sene yi face, which I thought not: & lo, God hath caused me to se yi sede also.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: yet lo, God hath shewed me also thy seede.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: and yet loe, God hath shewed me also thy seede.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and, behold, God has let me see your seed also."
and Israel saith unto Joseph, `To see thy face I had not thought, and lo, God hath shewed me also thy seed.'
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said to Joseph, I had no hope of seeing your face again, but God in his mercy has let me see you and your children.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and behold, God has let me see your seed also."
Israel said to Joseph,“I never expected to see you again, but now God has allowed me to see your children too.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
20Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land."
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å få beskjed om hvor han skulle dra i landet Goshen. Så kom de til landet Goshen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Goshen. Da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge på halsen hans.
30Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
31Josef sa til brødrene og til sin fars hus: 'Jeg skal dra opp og fortelle farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus i Kanaan er kommet til meg.
8Da så Israel Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
9Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
10Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
13Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
1Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: "Se, din far er syk," så han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Da ble det fortalt til Jakob: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: "Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og gi deg til folkeslag, og jeg skal gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'"
15Og han velsignet Josef og sa: "Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra min ungdom til denne dag,
28Da sa Israel: "Det er nok! Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg må dra og se ham før jeg dør."
23Joseph så Efraims barn i tredje generasjon. Også barn av Makir, sønn av Manasse, ble født på Josephs knær.
24Joseph sa til sine brødre: 'Jeg dør, men Gud vil visselig komme dere i hu og føre dere ut av dette landet til det landet som han sverget til Abraham, til Isak og til Jakob.'
25Joseph tok Israels barn i ed og sa: 'Gud vil visselig komme dere i hu, og dere skal føre mine ben opp herfra.'
1Joseph kastet seg over ansiktet til sin far, gråt over ham og kysset ham.
5Han sa til dem: "Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
3Gud sa: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4Jeg vil dra med deg ned til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake. Josef skal legge sin hånd på dine øyne.'
29Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
8Så det er ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en rådgiver for farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til faren min, fortell ham: 'Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å nøle.
10Du skal bo i landet Goshen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, ditt småfe og storfe og alt du eier.
21Da sa du til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.'
29Da Israel nærmet seg sin død, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da hånden under låret mitt og vis at du vil vise meg kjærlighet og sannhet, og ikke begrave meg i Egypt."
30Når jeg går til hvile med mine fedre, før meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted." Josef sa: "Jeg skal gjøre som du har sagt."
12Dere kan selv se, og broren min Benjamin kan se, at det er jeg som taler til dere.
23Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
7Josef førte Jakob, sin far, inn til farao, og Jakob velsignet farao.
10Jakob sa: 'Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ta imot gaven min. For derfor har jeg sett ditt ansikt som å se Guds ansikt, og du har tatt imot meg nådig.'