Haggai 2:3
Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som ingenting sammenlignet med det?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i sammenligning?
Hvem av dere har sett dette huset i dets første storhet? Hvordan ser dere det nå? Ser dere det ikke som ubetydelig i sammenligning?
Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere er igjen som har sett dette huset i sin opprinnelige prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som intet sammenlignet med den gang?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere som er igjen, husker dette huset i sin forrige prakt? Hva ser dere nå? Virker det ikke som ingenting i deres øyne?
Who among you remains who saw this house in its former glory? And how does it look to you now? Doesn't it seem as nothing in your eyes?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i sin tidligere herlighet? Og hva ser dere nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvo er overbleven iblandt eder, som saae dette Huus i sin første Herlighed? og hvorledes see I det nu? er det ikke imod det som Intet for eders Øine?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i forhold til det?
Who is left among you who saw this house in its former glory? And how do you see it now? Is it not in your eyes as nothing compared to it?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Hvem er igjen blant dere som har sett dette huset i dets tidligere prakt? Hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, sammenlignet med det, som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?
Er det noen blant dere som fortsatt husker dette huset i dets første prakt? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
Who is left amoge you, that sawe this house in hir first beuty? But what thinke ye now by it? Is it not in youre eyes, eue as though it were nothinge?
(2:4) Who is left among you, that sawe this House in her first glory, and howe doe you see it nowe? is it not in your eyes, in comparison of it as nothing?
Who is among you left, whiche sawe this house in her first glorie, and howe do you see it now? Is it not in your eyes in comparison of it, as nothing?
Who [is] left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? [is it] not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
Who among you hath been left that saw this house in its former honour? And what are ye seeing it now? Is it not, compared with it, as nothing in your eyes?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
Who is there still among you who saw this house in its first glory? and how do you see it now? is it not in your eyes as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
‘Who among you survivors saw the former splendor of this temple? How does it look to you now? Isn’t it nothing by comparison?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær sterke, Josva, sønn av Jehosadak, den store presten. Vær sterke, hele folkets land, sier Herren, og arbeidet, for jeg er med dere, sier Herren Allhærs Gud.
2«Si til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen av Juda, og til Josva, sønn av Jehosadak, den store presten, og til resten av folket:
4Er det tid for dere å bo i deres panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
12Men mange av prestene, levittene, familieoverhodene og de eldre, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt, mens mange også ropte høyt av glede.
15Men nå, legg merke til dette fra denne dagen og fremover: Før en stein ble lagt på en annen i Herrens tempel,
7Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
8Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
9"Serubabels hender har grunnfestet dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
10For hvem har foraktet dagen med små begynnelser? For de skal glede seg og se blysteinen i Serubabels hånd. Dette er Herrens syv øyne, som farer over hele jorden."
1I det andre året av kong Dareios, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Josadak, den store presten, og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden er ikke kommet, tiden for Herrens hus å bli bygget.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
8Gå opp i fjellene, hent trevirke og bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Herren.
9Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender bli sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dag grunnen ble lagt for Herrens, hærskarenes Guds hus, for at det skulle bygges.
8I det andre året etter deres komme til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene, levittene og alle som hadde kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene, de som var tjue år og eldre, til å lede arbeidet på Herrens hus.
9Dette sistnevnte husets herlighet skal være større enn den førstnevnte, sier Herren Allhærs Gud, og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren Allhærs Gud.
3Hvem blant dere tilhører hans folk? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud. Han er Gud, og hans hus er i Jerusalem.
18Legg merke til dette fra denne dagen og fremover: fra den 24. dagen i den niende måneden, fra dagen da Herrens tempel er grunnlagt, merk dere fra denne dagen.
15Han sa til ham: 'Ta disse gjenstandene, dra av sted og legg dem i tempelet i Jerusalem. La Guds hus bli gjenreist på dets sted.'
16Så kom Sjesbassar og la grunnsteinen til Guds hus i Jerusalem. Siden den gangen har det blitt bygget, men det er enda ikke fullført.
17Nå, om det synes godt for kongen, la det bli undersøkt i kongens skattkammer der i Babylon om det er sannhet i det kong Kyros gav ordre om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Måtte kongens ønske om denne saken bli sendt til oss.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
8Vi gjør kongen kjent med at vi dro til Juda-provinsen, til den store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og tømmer blir lagt i veggene. Arbeidet drives energisk og går godt framover under deres hånd.
9Vi spurte da de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
21Og dette huset, høyt som det er, skal alle som går forbi bli forferdet over og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?
6Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette skulle virke som et under i øynene på det som er igjen av dette folket i de dager, skal det også være et under i mine øyne, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
2Da reiste Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jeshua, sønn av Josadak, seg og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Med dem var Guds profeter som hjalp dem.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen over den regionen, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4Da sa vi til dem dette: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
7La arbeidet med dette Guds hus bli gjort, la guvernøren og de eldste av jødene bygge dette Guds hus på deres sted.
3Men Serubabel, Jesjua, og de andre høvdingene for Israels familier sa til dem: "Det er ikke for dere og oss å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss."
11Dette var svaret de gav oss: 'Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
12Men fordi våre fedre vekket himmelens Guds vrede, overgav han dem i babylonerkongens Nebukadnesars hånd, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
8Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi vil undres og plystre i forbauselse og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?
14Og Herren vakte ånden hos Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og hos Josva, sønn av Josadak, den store presten, og hos hele resten av folket. Og de kom og arbeidet på Herrens, hærskarenes Guds, hus.
15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Dareios.
12Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, Josva, sønn av Josadak, den store presten, og hele resten av folket, på Herrens, sin Guds, røst og på ordene fra profeten Haggai, som Herren, deres Gud, hadde sendt, og folket fryktet Herren.
6Send meg nå en mann som er dyktig til å arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpurfarge, karminrød og blått garn, og som kan gravere utskjæringer, sammen med de dyktige menn som jeg har hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David forberedte.
11Men nå er jeg ikke som i de tidligere dager mot det som er igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
2De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
1Da hørte motstanderne til Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskap, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
15De som er langt borte skal komme og bygge i Herrens tempel. Da skal dere vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere hører lydig til Herrens, deres Guds, røst.
4Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
19Så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, havet og om vognene og om resten av karene som er igjen i denne byen.
4Tre lag av store steiner og et lag med ny tømmer ska fås fra palasset, og de skal gis fra kongens skattkammer.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.
11Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg ser det også, sier Herren.