Hosea 10:11
Efra'im var som en trenet kvige som elsket å treske. Men jeg la en god åk på hennes nakke; jeg gjorde Efra'im til et arbeidende folk; Juda skulle pløye, Jakob skulle harve for seg.
Efra'im var som en trenet kvige som elsket å treske. Men jeg la en god åk på hennes nakke; jeg gjorde Efra'im til et arbeidende folk; Juda skulle pløye, Jakob skulle harve for seg.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
Efraim var en opplært kvige som elsket å treske; jeg skånet den vakre nakken hennes. Men jeg vil legge åk på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efraim er som en godt opplært kvige som elsker å treske korn. Jeg vil legge åk på hennes vakre nakke. Jeg vil bruke Efraim som plog; Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil la Efraim ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
Og Efraim er som en kvige som blir lært opp til å tråkke ut korn; men jeg tok grep om hennes nakke: jeg vil føre Efraim frem; Juda skal pløye, og Jakob skal bearbeide sin mark.
Fordi Efraim er som en trent kalv, som elsker å treske, så legger jeg et lett åk over hennes vakre hals; jeg vil bruke Efraim til arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Efraim er som en kalv som er opplært og elsker å trå ut korn, men jeg gikk forbi dens vakre nakke; jeg vil få Efraim til å ri, Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine jordklumper.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Efraim er en lært kvige som elsker å treske. Jeg vil legge et åk på dens vakre nakke; jeg vil sette Efraim i arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Ephraim was a trained heifer that loved to thresh, but I will put a yoke on her fair neck. I will drive Ephraim; Judah must plow, and Jacob must break up the ground.
Efraim er en veltrenet kvige som elsker å treske korn, men jeg vil legge åk på dens vakre hals. Jeg vil spenne Efraim, Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Fordi Ephraim er en Kalv, som er oplært og elsker at tærske, saa foer jeg, jeg over hendes skjønne Hals; (ja) jeg vil ride paa Ephraim, Juda skal pløie, Jakob skal harve for sig.
And Ephraim is as an heifer that is taught, and loveth to tread out the corn; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre nakke; jeg vil sette Efraim til å pløye. Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
And Ephraim is like a trained heifer that loves to thresh grain; but I put a yoke on her fair neck: I will make Ephraim ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
And Ephraim is as an heifer that is taught, and loveth to tread out the corn; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk over dens vakre hals. Jeg vil ri på Efraim, og Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg selv.
Og Efraim er en lært kvige som elsker å treske korn, men jeg har lagt et åk over hennes vakre nakke; jeg vil sette en rytter på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal bryte opp jordklumper.
Efraim er en trent kvige som liker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre hals; jeg vil sette en rytter på ryggen av Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal vende jorden.
Ephraim was vnto me, as a cow that is vsed to go to plowe, therfore I loued him, and fell vpon his fayre neck. I droue Ephraim, Iuda plowed, & Iacob played the hu?bode man:
And Ephraim is as an heifer vsed to delite in threshing: but I will passe by her faire necke: I will make Ephraim to ride: Iudah shall plowe, and Iaakob shall breake his cloddes.
And Ephraim is as an heyffer vsed to delyte in treadyng out the corne: but I wyll passe by her faire necke, I wyll make Ephraim to ride: Iuda shall plowe, and Iacob shall breake his cloddes.
And Ephraim [is as] an heifer [that is] taught, [and] loveth to tread out [the corn]; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, [and] Jacob shall break his clods.
Ephraim is a trained heifer that loves to thresh; So I will put a yoke on her beautiful neck. I will set a rider on Ephraim. Judah will plow. Jacob will break his clods.
And Ephraim `is' a trained heifer -- loving to thresh, And I -- I have passed over on the goodness of its neck, I cause `one' to ride Ephraim, Plough doth Judah, harrow for him doth Jacob.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out `the grain'; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out [the grain] ; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a trained cow, taking pleasure in crushing the grain; but I have put a yoke on her fair neck; I will put a horseman on the back of Ephraim; Judah will be working the plough, Jacob will be turning up the earth.
Ephraim is a trained heifer that loves to thresh; so I will put a yoke on her beautiful neck. I will set a rider on Ephraim. Judah will plow. Jacob will break his clods.
Fertility Imagery: Plowing, Sowing, and Reaping Ephraim was a well-trained heifer who loved to thresh grain; I myself put a fine yoke on her neck. I will harness Ephraim. Let Judah plow! Let Jacob break up the unplowed ground for himself!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Når jeg vil, skal jeg straffe dem. Folkeslag skal samles mot dem når de blir tuklet for sine to synder.
12Så for dere selv etter rettferdighet, høst etter kjærlighet, pløy dere ny mark; det er tid for å søke Herren inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13Men dere har pløyd ondskap, dere har høstet ondskapens frukt, og dere har spist løgnens frukt, fordi dere stolte på deres egen vei, på deres mange krigere.
16For Israel er som en trassig kvige; nå vil Herren lede dem som et lam på en åpen slette.
17Efraim er knyttet til avguder; la ham være.
11Efraim er undertrykt, han er knust av dommen, fordi han gjerne ville følge menneskelige bud.
12Men jeg vil være som en møll for Efraim, og som råte for Judas hus.
3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå, jeg tok dem på armene, men de forsto ikke at det var jeg som helbredet dem.
4Med kjærlighetsbånd dro jeg dem, med kjærlighetsrep, og jeg var for dem som en som løfter åket av kinnene deres, og jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
18Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
3Min vrede er opptent mot hyrdene, og jeg vil holde bukkene ansvarlige. For Herren, hærskarenes Gud, har tilsett flokken, Judas hus, og han vil gjøre dem til sin prakthest i striden.
19Men Israel vil jeg bringe tilbake til sitt hjemland, og de skal beite på Karmel og Basan, og deres skjelvende sjel skal tilfredsstilles på Efraims fjell og Gilead.
14For jeg vil være som en løve mot Efraim, og som en ungløve mot Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive dem i stykker og gå min vei, jeg vil føre dem bort, og ingen skal redde.
5De skal være som helter som tramper ned fienden i gatens søle i krigen. De skal kjempe fordi Herren er med dem, og hesterytterne skal bli gjort til skamme.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil gjenopprette dem fordi jeg har hatt medlidenhet med dem, og de skal bli som om jeg aldri hadde forkastet dem. For jeg er Herren deres Gud, og jeg vil svare dem.
7Efra'im skal bli som en mektig kriger, og deres hjerte skal glede seg som med vin. Deres barn skal se det og glede seg, deres hjerte skal juble i Herren.
13Efraims misunnelse skal forsvinne, og fiendskapet i Juda skal bli avskaffet. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke være fiendtlig mot Efraim.
4Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
11Også for deg, Juda, er det satt en tid for høst når jeg vender fangenskapet for mitt folk.
9Med gråt skal de komme, og mens de ber om nåde, vil jeg føre dem. Jeg vil lede dem til rennende vann, på en jevn vei hvor de ikke vil snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10Hør Herrens ord, nasjoner, forkynn det fjernt over øyene og si: Han som spredte Israel, skal samle dem igjen og vokte dem som en gjeter sin flokk.
24Og oksene og eslene som arbeider jorden, skal ete saltet fôr som er kastet med vifte og skuffe.
15Se, jeg har gjort deg til en ny treskeslede med skarpe tenner. Du skal berge fjellene og knuse dem, og gjøre høydene til fin som strå.
9Efraim skal bli til en ødeleggelse på tilregnelsens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent hva som er sikkert.
28Brød blir knust, men det treskes ikke for alltid, man kjører vognhjulets lyd over det, men det blir ikke knust.
13Stå opp og tråkk på dem, datter Sion, for jeg vil gjøre ditt horn til jern og dine hover til bronse. Du skal knuse mange folkeslag, og jeg vil vie Herrens bytte og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
12Løper hester på klippen, eller pløyer noen der med okser? For dere har gjort rett til giftig galle og rettferdighetens frukt til malurt.
18Er det ikke nok for dere å beite på det gode beite, at dere også tramper ned resten med føttene deres? Når dere drikker klart vann, gjør dere resten gjørmete med føttene deres?
19Må mine får spise det som er tråkket ned av føttene deres, og drikke det som er gjort gjørmete av føttene deres?
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen skal nå innhøsteren, og vintråkkeren den som sår frøet. Fjellene skal dryppe av god vin, og alle høydene skal smelte.
1Efraim har omringet meg med løgner, og Israels hus med svik. Men Juda fortsetter å vandre med Gud, og er tro mot de hellige.
20Er Efraim en dyrebar sønn for meg, et barn av fryd? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg fortsatt på ham. Derfor er mitt hjerte urolig for ham, jeg vil forbarme meg over ham, sier Herren.
4Så sier Herren min Gud: Gjet saueflokken som er bestemt for slakt.
2Kornlåven og vinpressen skal ikke gi dem føde, og ny vinen vil bedrøve dem.
7Og jeg gjetet saueflokken som var bestemt for slakt, for de usle blant fårene. Jeg tok for meg to staver, en kalte jeg ‘Nåde’ og den andre kalte jeg ‘Forbund’. Jeg gjetet flokken.
9De steg opp til Assyria som en ensom vill esel, Efraim har gitt kjærlighetsgaver.
7For at dine kjære kan bli frelst, frels med din høyre hånd og svar meg.
3For slik sier Herren til Juda og Jerusalem: Bryt opp ny mark for dere, og så ikke blant torner.
8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg utlevere deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Admah? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Hjertet mitt vendes i meg, all min medfølelse vekkes.
16Efraim er rammet, roten deres er tørr, de vil ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede barna i deres liv.
16Den bortkomne vil jeg søke, den bortdrevne vil jeg bringe tilbake, de skadde vil jeg forbinde, de syke vil jeg styrke. Men de fete og sterke vil jeg ødelegge, jeg vil fø dem med rettferd.
8Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem, og måle opp Sukkots dal.
13Se, jeg vil riste dere ned som en vogn fylt med korn ryster ned last.
25Og alle de fjellene som man pleide å kultivere med hakker, dit vil man ikke komme av frykt for tornebusker og tistler. Det skal være beitemarker for okser og bevegelsesområde for småfe.
16For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de tapte, ikke søker etter dem, ikke leger de sårede og ikke iakttar de friske, men som vil spise kjøttet av de fete og rive av deres klover.
27Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal så Israels hus og Judas hus med menneskefrø og dyrefrø.
12Jeg vil samle Jakob, samle dere alle sammen. Jeg vil samle Israels rest som sauer i en innhegning, som en flokk midt i dens beitemark, de skal bryte ut av støyen av mennesker.
15Jeg vil også gi gress på markene for buskapen deres, så dere kan spise og bli mette.
13For jeg har spent Juda som min bue, og fylt den med Efra'im. Jeg vil vekke dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan, og gjøre deg som en krigers sverd.