Jesaja 22:5
For det er en dag med uro, tatt, og forvirring fra Herren, den Allmektige, i dalen med visjonen; murer rives ned, skrik høres mot fjellet.
For det er en dag med uro, tatt, og forvirring fra Herren, den Allmektige, i dalen med visjonen; murer rives ned, skrik høres mot fjellet.
For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
For dette er en dag preget av opprør, undertrykkelse og usikkerhet fra Herren, hærskarenes Gud, i dalbunnen. Murer blir revet ned, og ropet når fjellene.
For det er en dag med trengsel, nedtråkkelse og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedriving av murer og rop mot fjellene.
For dette er en dag med nød, tramping og forvirring som Herren Gud av hærskarene bringer i visjonens dal; han bryter ned murene og roper til fjellene.
For det er en dag med larm, tråkk og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Skuedal, hvor murene brytes ned, og folk roper til fjellene.
For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
For dette er en dag med tumult, tråkk og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synets dal, med murbrudd og rop mot fjellet.
For the Lord, the LORD of Hosts, has ordained a day of panic, trampling, and confusion in the Valley of Vision, breaking down walls and crying out to the mountains.
For det er en dag med forvirring, undergang og fortvilelse fra Herren, hærskarenes Gud, i Dalens syn. Murer rives ned, og ropet stiger mot fjellet.
Thi det er en Bulders og Nedtrædelses og Forvirrelses Dag fra Herren, den Herre Zebaoth, i Skuedal, (paa hvilken) Murene blive nedbrudte, og man raaber til Bjergene.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For det er en dag med trengsel, nedtråkking og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedbrytning av murer og rop til fjellene.
For it is a day of trouble and of trampling down and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls and crying to the mountains.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.
For en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring er fra Herren, hærskarenes Herre, i synsdalen, nedrivning av en mur og rop mot fjellet.
For det er en dag med forvirring, tramp og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i dalen med syner; en sammenbrudd av murene og et rop til fjellene.
For det er en dag med trengsel og nedbrytning og ødeleggelse fra Herren, hærskarenes Herre, i syns dal.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For this is ye daye of the LORDE of hoostes, wherin he will plage, treade downe, and wede out the valley of Visios, and breake downe the walles, with soch a crack, that it shal geue a sownde in the mountaynes.
For it is a day of trouble, and of ruine, and of perplexitie by the Lorde God of hostes in the valley of vision, breaking downe the citie: and a crying vnto the mountaines.
For this is a day of trouble, of ruine, and of destruction, that the Lorde the God of hoastes wyll bryng to passe in the valley of vision, breakyng downe the citie, and crying vnto mountaynes.
For [it is] a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For it is a day of confusion, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Yahweh of Hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For a day of noise, and of treading down, And of perplexity, `is' to the Lord, Jehovah of Hosts, In the valley of vision, digging down a wall, And crying unto the mountain.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains. [
For it is a day of trouble and of crushing down and of destruction from the Lord, the Lord of armies, in the valley of vision; ...
For it is a day of confusion, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Yahweh of Armies, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains."
For the Sovereign LORD of Heaven’s Armies, has planned a day of panic, defeat, and confusion. In the Valley of Vision people shout and cry out to the hill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Et budskap om dalen med visjonen: Hva feiler deg, at hele byen har gått opp på hustakene?
14Den store Herrens dag er nær, den er nær og kommer meget raskt. Herrens dag er en dag med skrik, der en mektig mann vil rope.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og ruiner, en dag av mørke og skyer, en dag av tung mørke.
16En dag av basuner og stridsrop mot de befestede byer og mot de høye tårnene.
17Jeg vil plage menneskene så de vil gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres innvoller som avfall.
10På den dagen," sier Herren, "skal det være rop fra Fiskergatens port, klage fra andre siden av byen og et stort sammenbrudd fra høydene.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
15Akk, for dagen! For Herrens dag er nær; den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
11Det er en dag for å bygge dine murer, den dagen skal grensene bli utvidet.
7Dommedagen er nær, se det kommer til deg som bor i landet: Plagen kommer, dagen for uro, ikke en dag med lyden av glede.
25Over hvert høyt fjell og hver hevet høyde skal det være bekker av rennende vann, på dagen for den store slaktedagen, når tårn faller.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
9Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
6Elam bærer koggeret, i vognene er det ryttere, og Kir gjør klart skjoldet.
1Blås i hornet på Sion og la høylytt rop lyde på min hellige fjell. La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, for den er nær.
2En dag av mørke og mulm, en dag av skyer og dysterhet, som morgenrøden brer seg over fjellene. Et stort og mektig folk, dets like har aldri vært før, og det skal heller ikke komme igjen etter det, til takkegangene av mange slekter.
10Herre, forvirr deres språk, for jeg ser vold og strid i byen.
30På den dagen vil de buldre mot dere som havets brusen, og om man ser mot landet, se, det er mørke og nød; selv lyset er formørket av skyer.
2En hard visjon er blitt fortalt meg: Forræderen sviker, og røveren plyndrer. Gå, Elam; omring, Medien! Jeg har satt en stopper for all hennes sorg.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
7På den tiden skal en gave bli båret til Herren, hærskarenes Gud, fra det lange og glattstriglede folket, fra et folk fryktet vidt omkring, et folk av styrke og erobring, et land som elvene har delt, til stedet for Herrens navn, hærskarenes Gud, på Sions berg.
6For det kommer en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
7Akk, for stor er den dagen, uten like; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
22Lyd av krig høres i landet, og stor ødeleggelse.
14Skarer på skarer i dommens dal, for Herrens dag er nær i dommens dal.
18Ve dem som lenges etter Herrens dag! Hva er Herrens dag for dere? Det er mørke, ikke lys.
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
4På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Hogg ned trær og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen må straffes, for det er fullt av vold i hennes midte.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
5Vognene raser vilt på gatene, og de raser frem i alle retninger. Som flammende fakler og lynende blink fare de av sted.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
12Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
12Den faste festningens høye murer vil han bryte ned, ydmyke til bakken, til og med ned i støvet.
13skal denne misgjerningen bli som en sprekk i en høy mur klar til å falle, som brister plutselig, på et øyeblikk.
13Se, jeg er imot deg, du som sitter i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal slå oss, og hvem kan trenge inn i våre tilholdssteder?'
1Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal deles midt iblant deg.
6Jammer, for Herrens dag er nær; den kommer som skrekk fra Den Allmektige.
25Den dagen, sier Herren, den Allmektige, skal naglen som er festet på et trygt sted, bli brutt ned og falle, og vekten på den skal kuttes av, for Herren har talt.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
15For en stemme forkynder fra Dan og proklamerer katastrofen fra Efraims fjell.