Jesaja 23:4
Bli beskjemt, Sidon! For havet, sjøens festning, har sagt: Jeg har verken født eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Bli beskjemt, Sidon! For havet, sjøens festning, har sagt: Jeg har verken født eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets festning: Jeg har ikke veer, jeg føder ikke, jeg fostrer ikke unge menn og oppdrar ikke jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, har sagt: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, sier: Jeg har ikke vært i barnsnød og ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.
Sørg, Sidon, for havet, som er en bastion, sier: «Jeg har ikke født, hatt veer eller oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.»
Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets stolthet sier: Jeg har ikke født eller oppdratt unge menn, heller ikke oppfostret jomfruer.
Bli skammet, O Sidon! For havet har talt, selv havets styrke, og sier: Jeg føder ikke og bringer ikke frem barn; jeg nærer ikke unge menn eller oppdrar jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet sier, festningen ved havet sier: Jeg har ikke hatt veer, jeg har ikke født, jeg har ikke oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.
Bli til skamme, Sidon: for havet har talt, havets styrke, og sagt: Jeg får ikke barn, heller ikke oppdrar jeg unge menn eller fører opp jomfruer.
Skam deg, O Zidon, for havet har talt – til og med havets styrke: «Jeg strever ikke, jeg frambringer ingen barn, jeg oppdrar ikke unge menn og jeg oppfostrer heller ingen jomfruer.»
Bli til skamme, Sidon: for havet har talt, havets styrke, og sagt: Jeg får ikke barn, heller ikke oppdrar jeg unge menn eller fører opp jomfruer.
Skam deg, Sidon, for havet sier, havets sterke, «Jeg har ikke født barn eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.»
Be ashamed, Sidon, for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, 'I have neither labored nor given birth; I have not raised young men or brought up virgins.'
Skam deg, Sidon. For sjøen har sagt, sjøens bolverk, «Jeg har ikke vært fødselshjelper, jeg har ikke født barn. Jeg har ikke oppdratt unge menn, ikke oppfostret jomfruer.»
Skam dig, Zidon! thi Havet siger, (ja) Befæstningen ved Havet, sigende: Jeg er ikke i Fødselsnød, og føder ikke, og opdrager ikke unge Karle, jeg opføder (ikke heller) Jomfruer.
Be thou ashamed, O Zidon: for the sea hath spoken, even the strength of the sea, saying, I travail not, nor bring forth children, neither do I nourish up young men, nor bring up virgins.
Bli skamfull, Sidon: for havet har talt, ja, havets høyborg, og sagt: Jeg føder ikke, jeg får ikke barn, jeg oppfostrer ikke unge menn, jeg oppdrar ikke jomfruer.
Be ashamed, O Zidon: for the sea has spoken, even the strength of the sea, saying, I do not travail, nor bring forth children, neither do I rear young men, nor raise virgins.
Be thou ashamed, O Zidon: for the sea hath spoken, even the strength of the sea, saying, I travail not, nor bring forth children, neither do I nourish up young men, nor bring up virgins.
Skam deg, Sidon; for havet har talt, sjøens festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, verken oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.
Skam deg, Sidon; for havet talte, havets styrke, og sa: 'Jeg har ikke følt smerte, jeg har ikke født, jeg har ikke oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.'
Skam deg, Sidon; for havet har talt, havets festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, jeg har ikke født og ikke oppdratt unge menn, og ikke oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon: for havet, det sterke stedet ved havet, har sagt: Jeg har ikke vært gravid eller født barn; jeg har ikke tatt meg av unge menn eller voktet jomfruenes vekst.
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Sido is sory for it, yee and all ye power of the see coplaneth, and saieth: O yt I had neuer traueled with childe, that I had neuer borne eny, yt I had nether norished boye, ner brought vp doughter.
Be ashamed, thou Zidon: for the sea hath spoken, euen the strength of the sea, saying, I haue not trauailed, nor brought forth children, neither nourished yong men, nor brought vp virgins.
Be ashamed thou Zidon: for the sea, euen the strength of the sea hath spoken saying, I haue not trauayled nor brought foorth children, nor norished vp young men, or brought vp virgins.
Be thou ashamed, O Zidon: for the sea hath spoken, [even] the strength of the sea, saying, I travail not, nor bring forth children, neither do I nourish up young men, [nor] bring up virgins.
Be ashamed, Sidon; for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be ashamed, O Zidon; for the sea spake, The strength of the sea, saying: `I have not been pained, nor have I brought forth, Nor have I nourished young men, `nor' brought up virgins.'
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be thou ashamed, O Sidon; for the sea hath spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
Be shamed, O Zidon: for the sea, the strong place of the sea has said, I have not been with child, or given birth; I have not taken care of young men, or kept watch over the growth of virgins.
Be ashamed, Sidon; for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, "I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins."
Be ashamed, O Sidon, for the sea says this, O fortress of the sea:“I have not gone into labor or given birth; I have not raised young men or brought up young women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Som når Egypt fikk nyheten, skal de skjelve, som ved nyheten om Tyros.
6Dra over til Tarsis, klag dere, dere som bor på kysten!
7Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
8Hvem har lagt denne planen mot Tyros, byen med rikdom, der kjøpmennene var fyrster, der handelsfolkene var de ærefulle i landet?
1Klag høyt, Tarsis-skip! For byen er ødelagt, hjemmet er borte. Fra landene ved Kittim har de kunngjort det for dem.
2Vær stille, dere innbyggere på kysten, dere som Sidons handelsfolk, de som seiler over havet, har fylt opp.
3Og ved store vann, Nilens avling, dets innhøsting, var en kilde for folkeslag.
10Flakk gjennom ditt land som Nilen, du Tarsis-datter, det er ikke lenger noen bøyle.
11Hans hånd er rakt ut over havet, han har rystet kongerikene. Herren har gitt befaling mot Kanaan for å ødelegge dets festninger.
12Han har sagt: 'Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru av Sidon! Reis deg, dra over til Kittim, også der skal du ikke finne hvile.'
32I sorgen over deg sang de en klagesang: Hvem var som Tyrus, stilnet i havet?
33Da dine varer kom fra havet, mettet du mange folk; ved dine rikdommer og skatter gjorde du kongene på jorden rike.
34Når du ble knust av havet i de dype vannene, falt dine varer og hele din samling i din midtre.
35Alle som bor på øyene forble vettskremte over deg, og kongene deres ble vettskremte; deres ansikt ble anført.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og massakren er stor blant deg, skal øyene skjelve.'
16Alle fyrstene fra havet skal stige ned fra sine troner, avlegge sine kåper, ta av seg sine broderte klær. De skal kle seg i redsel og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og være lamslått over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
18Nå vil øyene skjelve på dagen for ditt fall. Øyene i havet vil bli skremt ved din bortgang.
2Også Hamat grenser til det, samt Tyrus og Sidon, for de er meget kloke.
3Tyrus har bygget en festning for seg selv, og samlet sølv som støv og gull som gateskitt.
4Se, Herren vil ta det fra henne, og kaste hennes makt i havet, og hun selv skal fortæres av ild.
14Klag høyt, Tarsis-skip! For din festning er ødelagt.
15På den tiden skal Tyros bli glemt i sytti år, som dagene til en konge. Etter sytti år skal det være med Tyros som med en sang for en skjøge.
16Ta en lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill godt, syng mange sanger, for at de skal huske deg.
17Og etter sytti år vil Herren besøke Tyros. Den skal vende tilbake til sitt horeri, og skal drive handel med alle kongerikene på jorden.
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: 'Ha! Portene til folkene er brutt, de vender seg til meg. Byen er ødelagt, og nå vil jeg få overflod fra ruinene.'
3Derfor sier Herren Gud: 'Se, jeg er imot deg, Tyrus. Jeg vil la mange nasjoner komme mot deg, som havet lar sine bølger stige opp.'
4De skal ødelegge Tyrus’ murer, rive ned dens tårn. Jeg vil skrape bort jorden og gjøre stedet til en naken klippe.
5Det skal bli et sted for fiskegarn i havet, for jeg har talt, sier Herren Gud. Det skal bli et bytte for folkene.
20Herrens ord kom til meg, og det lød:
21Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Sidon og profetér imot henne.
22Si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon, og jeg vil bli herliggjort midt iblant deg. De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg holder dom blant henne og helliggjøres i henne.
2Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus
3og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet og driver handel med mange folkeslag: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: 'Jeg er den fullkomne skjønnhet.'
4Ditt område er midt i havet, dine byggmestere har fullendt din skjønnhet.
25Skipsflåter fra Tarsis sang for deg blant dine handelsvarer, og seilte sin vei tungt lastet inn i hjertet av havene.
26Dine roere har ført deg ut på de store vannene; den østlige vinden har brutt deg i stykker midt ute på havet.
27Din rikdom, dine varer, ditt bytte, dine sjømenn og styrmenn, dine reparasjonsfolk og dine byttebyer, og alle dine krigsmenn i din midte, falt i hjertet av havene på dagen for ditt fall.
22alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene i øyene som er bortenfor havet,
8Folk fra Sidon og Arvad var dine roere; dine vise menn, Tyrus, var i deg, de var dine styrmenn.
9Eldste og kloke fra Gebal utførte reparasjonene på skipet ditt. Alle skipene på havet og sjømennene var hos deg for å drive handel.
23Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
34Du vil være som en som ligger midt i havet, eller som en som ligger i toppen av masten.
9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
13Sebulon skal bo ved havets kyst, han skal være en havn for skip, og hans grense skal frå Sidon.
4Og hva er dere for meg, Tyrus og Sidon og alle Filisternes områder? Vil dere gjengjelde meg noe? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt bringe tilbake gjengjeldelsene deres over deres egne hoder.
14De skal løfte opp sin røst, rope; for Herrens storhet skal de juble fra havet.
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
8Hun gav ikke opp sin utukt fra Egypt, for de hadde ligget med henne i hennes ungdom, klemt hennes jomfruelige bryster, og de hadde utøst sitt begjær over henne.