Jesaja 29:22
Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.
Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.
Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.
Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.
Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger bli til skamme, og ansiktet hans skal ikke blekne mer.
Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger oppleve skam, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.'
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli ynkelig, og hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.
Derfor sier Herren, som har frikjøpt Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke bli skamfull, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som befridde Abraham, til Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli gjort til skamme, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som frelste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger bli skamfull, og hans ansikt skal ikke blegne.'
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som har gjenløst Abraham, til Jakobs hus: "Nå skal ikke Jakob bli skamfull, og nå skal ikke hans ansikt bli blekt."
Therefore this is what the LORD, who redeemed Abraham, says to the house of Jacob: 'Jacob will no longer be ashamed, and his face will no longer grow pale.'
Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå bli blekt.'
Derfor, saa sagde Herren, som forløste Abraham, til Jakobs Huus: Jakob skal nu ikke (mere) beskjæmmes, og hans Ansigt skal nu ikke (mere) blegne.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, og hans ansikt skal nå ikke blekne.
Therefore thus says the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now grow pale.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Derfor sier Herren, som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå blekne.
Derfor, så sier Herren, som befridde Abraham, om Jakobs hus: 'Nå er ikke Jakob lenger skamfull, og hans ansikt skal ikke blekne.
Derfor sier Herren, som løste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke nå skamme seg, og hans ansikt skal ikke bli blekt.
Av denne grunn sier Herren, Abrahams redningsmann, om Jakobs slekt: Jakob skal ikke lenger bli til skamme eller hans ansikt fylles med frykt.
And therfore the LORDE (euen the defender of Abraham) saieth thus vnto the house of Iacob: Now shal not Iacob be ashamed, nor his face cofounded,
Therefore thus sayth the Lorde vnto the house of Iaakob, euen hee that redeemed Abraham, Iaakob shall not now be confounded, neither now shal his face be pale.
Therefore thus saith the Lorde to the house of Iacob, euen thus saith he that redeemed Abraham: Iacob shall not nowe be confounded, nor his face pale.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore, thus said Jehovah, Who ransomed Abraham, Concerning the house of Jacob: `Not now ashamed is Jacob, Nor now doth his face become pale,
Therefore thus saith Jehovah, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore thus saith Jehovah, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
For this reason the Lord, the saviour of Abraham, says about the family of Jacob, Jacob will not now be put to shame, or his face be clouded with fear.
Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: "Jacob shall no longer be ashamed, neither shall his face grow pale.
So this is what the LORD, the one who delivered Abraham, has said to the family of Jacob:“Jacob will no longer be ashamed; their faces will no longer show their embarrassment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og bli ikke forferdet, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake og få ro og trygghet, ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg for å frelse deg, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men deg vil jeg ikke tilintetgjøre. Jeg vil tukte deg etter rettferdighet, men helt uten straff vil jeg ikke la deg gå.
23For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, skal de hellige mitt navn og love Jakobs Hellige, og beundre Israels Gud.
27Men frykt ikke, min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For jeg vil frelse deg fra fjerne steder, og dine avkom fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, få ro og trygghet, og det skal ikke være noen som truer ham.
28Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg skal gjøre ende på alle folkene dit jeg har drevet deg, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg skal straffe deg med måte, men jeg kan ikke la deg være helt ustraffet.
11For Herren har gjenløst Jakob og befridd ham fra en sterkere hånd enn hans egen.
17Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse. De skal ikke skamme seg eller bli ydmyket for all evighet.
14Frykt ikke, du Jakobs lille mark, Israels folk. Jeg hjelper deg, sier Herren, din befrier, Israels Hellige.
7Akk, for stor er den dagen, uten like; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs hjemvendte fangenskap, jeg vil ha medynk med hele Israels hus, og jeg vil kreve ære for mitt hellige navn.
26De skal bære sin skam og all sin troløshet mot meg når de bor trygt på sin egen jord uten noen som gjør dem redde.
1Nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
7Men Herren Gud vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som en flintstein, og jeg vet at jeg ikke vil bli til skamme.
20Og en gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra overtredelse, sier Herren.
11På den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort opprør mot Meg; for da vil Jeg fjerne fra deg dine stolte skrytende, og du vil ikke lenger opphøye deg selv på Mitt hellige fjell.
9Han tenkte: 'Om Esau kommer og angriper den ene leiren, vil den andre kunne slippe unna.'
17Men på Sions berg skal det være en flukt og det skal være helligdom, og Jakobs hus skal overta deres arv.
18Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal være stubb; de skal brenne dem opp og fortære dem, og ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob med fryd, jubel ved folkets hode; syng høyt og pris Herren, si: Frels ditt folk, Herren, Israels rest.
20Gå ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn med jubelens røst, gi kunngjøring, bring det ut til jordens ender! Si: 'Herren har gjenløst sin tjener Jakob.'
10Men jeg har lagt Edom åpen, avdekket hans skjulte steder, så han ikke kan skjule seg. Hans etterkommere, brødre og naboer er ødelagt, og han finnes ikke mer.
19Jakobs del er ikke lik disse. For han er den som har dannet alt, og Israel er hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
2Ødeleggeren har steget opp foran deg. Vokt fortet, vokt veien, styrk dine lender, og samle all din styrke!
16Jakobs lodd er ikke som disse, for han er den som har formet alt, og Israel er stammene av hans arv. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende Jakobs telt skjebne og få medynk med hans boliger; byen skal bygges opp igjen på sin egen høyde, og palasset vil stå på sin rette plass.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
2Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg og formet deg i morslivet og hjelper deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesjurun, som jeg har utvalgt.
21Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
26Som en tyv får skam når han blir grepet, slik blir Israels hus skamfullt; de, deres konger, fyrster, prester og profeter.
20Han befalte også den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: 'Slik skal dere si når dere møter Esau:
1For Herren vil vise nåde til Jakob, og igjen velge Israel og la dem få bo på sitt eget land. Utlendinger skal slutte seg til dem og bli forenet med Jakobs hus.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. La det være kjent for dere! Skam dere og bli ydmyket over deres måter, Israels hus.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: «Jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.»
20Den dagen skal Israels rest og de gjenlevende av Jakobs hus ikke mer stole på den som slo dem, men oppriktig stole på Herren, Israels Hellige.
21En rest vil vende tilbake, Jakobs rest, til Gud den Mektige.
23Juble, dere himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, dere jordens dyp! Bryt ut i jubel, dere fjell, skog og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slekter i Israels hus!
42Hvis ikke min far Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg avsted tomhendt. Gud har sett min nød og mine henders arbeid og irettesatt deg i natt."
15da kan du løfte ditt ansikt uten frykt, ja, du vil stå fast og ikke skjelve.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folkene de er spredt blant, skal jeg bli helliget i dem for folkenes øyne. Og de skal bo i sitt land som jeg ga til min tjener Jakob.
26da vil jeg forkaste Jakobs og Davids ætt, så jeg ikke tar noen av dem til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre fangenskapet tilbake og vise dem nåde.
23Ingen onde spådommer finnes mot Jakob, ingen tryllekunster mot Israel. Nå blir det sagt om Jakob og om Israel: 'Se hva Gud har gjort!'
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og de skal rose seg.