Jesaja 30:19
For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
For folket i Zion skal bo i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil i sannhet være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
O people of Zion, who live in Jerusalem, you will weep no more. How gracious he will be when you cry for help! As soon as he hears, he will answer you.
For et folk bor i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil sikkert være barmhjertig mot deg når du roper. Når han hører deg, vil han svare deg.
Thi Folket i Zion skal boe i Jerusalem; du skal jo ikke græde saare, han skal vist benaade dig, naar (han hører) dit Raabs Røst; han skal svare dig, naar han hører det.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: you shall weep no more: he will be very gracious to you at the sound of your cry; when he shall hear it, he will answer you.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; dere skal ikke gråte mer; han vil visselig være nådig mot dere når dere roper; når han hører, vil han svare dere.
For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
For thus (o thou people of Sion and ye citisens of Ierusalem) shal ye neuer be in heuynes, for doutlesse he will haue mercy vpon the. As soone as he heareth the voyce of thy crie, he will helpe the.
Surely a people shal dwell in Zion, and in Ierusalem: thou shalt weepe no more: he wil certainly haue mercy vpon thee at the voyce of thy crye: when he heareth thee, he wil answere thee.
If the people remaine in Sion and at Hierusalem, thou shalt not be in heauinesse: but at the voyce of thy complaint shall he haue mercy vpon thee, and when he heareth it, he shall geue thee an aunswere.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; you shall weep no more; he will surely be gracious to you at the voice of your cry; when he shall hear, he will answer you.
For the people in Zion dwell in Jerusalem, Weep thou not, weeping, Pitying, He pitieth thee at the voice of thy cry, When He heareth He answereth thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
O people, living in Zion, at Jerusalem, your weeping will be ended; he will certainly have mercy on you at the sound of your cry; when it comes to his ear, he will give you an answer.
For the people will dwell in Zion at Jerusalem. You will weep no more. He will surely be gracious to you at the voice of your cry. When he hears you, he will answer you.
For people will live in Zion; in Jerusalem you will weep no more. When he hears your cry of despair, he will indeed show you mercy; when he hears it, he will respond to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg vil glede meg over Jerusalem og fryde meg over mitt folk, og det skal ikke høres mer gråt eller klage der.
18Derfor vil Herren vente for å være nådig mot dere, og derfor vil han løfte seg for å være barmhjertig mot dere. For Herren er en Gud av rettferdighet. Salige er alle som venter på ham.
20Herren vil gi dere nødens brød og krittes vann, men dine lærere vil ikke lenger skjules, dine øyne skal se dine lærere.
8Hør, dine vektere løfter sin røst, sammen bryter de ut i jubel, for de ser med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
16Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
19Herren svarte sitt folk og sa: Se, jeg vil sende dere korn og ny vin og olje, og dere skal ha nok av det, og jeg vil ikke igjen gi dere til spott blant folkene.
13Rop av glede, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren trøster sitt folk, og forbarmer seg over sine elendige.
9Da skal du rope, og Herren vil svare. Du skal rope om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg!' Hvis du fjerner åket fra din midte, peker med fingeren og snakker ondskap,
12Da skal dere kalle på meg, komme og be til meg, og jeg vil høre dere.
3For Herren trøster Sion, han trøster alle dens ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og hennes ødemark som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes i den, takk og lovsang.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
12De skal komme og synge med glede på Sions høyde, de skal strømme til Herrens gode gaver – korn, ny vin og olje, unge sauer og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger kjenne sorg.
17For jeg skal helbrede ditt sår og lege dine plager, sier Herren, fordi de har kalt deg en bortstøtt kvinne: 'Dette er Sion, ingen søker etter henne.'
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende Jakobs telt skjebne og få medynk med hans boliger; byen skal bygges opp igjen på sin egen høyde, og palasset vil stå på sin rette plass.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertens glede, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av ulykkens ånd.
14De undertrykkerne dine barn av dem som plaget deg, skal komme bøyd frem til deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned foran dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Israels Hellige Sion.
15Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
10Herrens løskjøpte skal vende tilbake, de skal komme til Sion med jubel, med evig glede over sine hoder. Fryd og glede skal de få, sorg og sukk skal flykte bort.
14Juble, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og gled deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
18Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.
11De som Herren har forløst skal komme tilbake, de skal komme til Sion med jubel. Evig glede skal krone dem, fryd og glede skal de få, sorg og sukk skal flykte.
19Folket mitts rop høres fra et fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes hos henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine graverte bilder, med fremmede tomheter?
13Som en mann en mor trøster vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere finne trøst.
32Hvilken svar vil folkets budbringere gi? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks elendige finner tilflukt der.
17Rop enda en gang og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Mine byer skal igjen flyte over av velstand, Herren skal igjen trøste Sion, og igjen skal han utvelge Jerusalem.
8Så sier Herren: I nådens tid bønnhørte jeg deg, på frelsens dag hjalp jeg deg. Jeg har formet deg og gitt deg som en pakt for folket, for å gjenoppbygge landet, for å gi bort de øde arveloddene.
24Det skal skje at før de kaller, vil jeg svare, mens de ennå taler, vil jeg høre.
12Og de skal kalles det hellige folk, HERRENS forløste. Og du skal kalles ettertraktet, en by som ikke er forlatt.
9Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din røst med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke. Si til Judas byer: Se, her er deres Gud!
20Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig natteliv, et telt som ikke skal flyttes, ingen av pluggene skal rives opp, og ingen av tauene skal rives av.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
8Han skal oppsluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene fra alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden, for Herren har talt.
17Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
16Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
1Den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, Herre, for du var vred på meg, men din vrede har vendt seg bort, og du har trøstet meg.»
13Men du, Herre, er opphøyet for alltid, og ditt minne varer gjennom generasjoner.
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
10Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Bli med på all hennes glede, alle dere som sørger over henne,
19Se, på den tiden skal Jeg gjøre ende på alle dine plagere; og Jeg vil frelse de haltende og samle de forviste, og Jeg vil gi dem et lovprisende navn, berømmelse, over hele jorden hvor de har vært til skamme.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,
29Dere skal ha sang som på en natt med hellig fest, og hjertens glede som når man går med fløyte for å komme opp til Herrens fjell, til Israels klippe.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har oppført seg ondskapsfullt.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.