Jesaja 4:1
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Og syv Qvinder skulle paa den samme Dag tage fat paa een Mand og sige: Vi ville æde vort (eget) Brød og iføre vore (egne) Klæder; lad os ikkun kaldes efter dit Navn, borttag vor Forsmædelse.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2På den dagen skal Herrens skudd være til pryd og ære, og jordens frukt skal være til stolthet og prakt for Israels overlevende.
26Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i en ovn, og de skal gi dere brødet igjen med skål, og dere skal spise, men ikke mettes.
22Hvor lenge vil du gjøre omvendelser, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: Kvinnen skal omfavne mannen.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal ti menn fra alle folkets språkgrupper ta tak i kappen til en jøde og si: 'La oss gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.'
56Selv den mest følsomme kvinnen blant dere, som aldri har satt sin fot på jorden, vil vise fiendtlige følelser overfor sin mann, sin sønn og datter.
21På den dagen skal hver mann holde en ung ku og to får.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
5For din skaper er din ektemann, Herren, Allhærs Gud, er hans navn; han som løser deg ut, Israels Hellige, kalles hele jordens Gud.
6For Herren kaller deg som en forlatt kvinne, en bedrøvet sjel, en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
10Om et år og noen dager skal dere prekare skjelve, dere selvsikre, for drueinnhøstingen vil ikke komme, og høsten vil utebli.
11Skjelv, dere sorgløse kvinner, skak dere, dere selvsikre; kle dere av, gjør dere nakne og omgjord dere med sekk på hoftene.
7Hvis noen er forlovet med en kvinne men ikke har tatt henne til hustru, la han gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i krigen og en annen tar henne.
16Da vil vi gi våre døtre til dere og ta deres døtre til oss. Da vil vi bo hos dere og bli ett folk.
1Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal deles midt iblant deg.
2Jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene skal bli mishandlet. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.
24I stedet for vellukt skal det være stank, i stedet for belte, et tau, i stedet for velfrisert hår, skallete steder, i stedet for en fin kjole, sekkerhamp; brennemerke i stedet for skjønnhet.
9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1Det står skrevet: Dersom en mann sender bort sin kone, og hun drar fra ham og blir en annen manns hustru, kan han da vende tilbake til henne? Da ville det landet bli gjort urent. Men du har gjort hor med mange elskere, og likevel sier du: Vend tilbake til meg, sier Herren.
7De som tramper på de fattiges hoder som om det var jordens støv, og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til den samme piken for å vanære mitt hellige navn.
4Du skal ikke lenger kalles forlatt, og ditt land skal ikke mer kalles øde, men du skal hete 'Min glede er i henne', og ditt land 'Ekteskapet'. For HERREN har sin glede i deg, og ditt land skal være gift.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
17derfor skal Herren gjøre Sions døtre skallete, og Herren vil blotte deres skalp.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
13Den dagen skal Herren la stor forvirring komme over dem, og hver mann skal gripe sin nestes hånd, og hans hånd skal rettes mot sin neste.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
3Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke skåne noen.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Ta dere koner og få sønner og døtre, ta koner til sønnene deres og gi døtrene deres til menn, så de kan føde sønner og døtre. Øk der og bli ikke få.
7På den dagen skal mennesket vende seg til sin Skaper, og hans øyne skal se på Israels Hellige.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
12Deres hus skal bli overgitt til andre, sammen med markene og kvinnene deres, for jeg vil utstrekke min hånd mot innbyggerne i landet,» sier Herren.
6Når en mann tar tak i sin bror i sin fars hus og sier: 'Du har en kappe, du skal være vår leder, og la denne ruinhaug være under din hånd,
7den dagen vil han si: 'Jeg vil ikke være lege; i mitt hus er det verken brød eller klær. Gjør meg ikke til leder av folket.'
17Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'
4På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
7Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til ekte?
30En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Hus skal du bygge, men ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du skal ikke høste av den.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er Herre over dere. Jeg vil ta én av byen og to av slekten og føre dere til Sion.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
10De skal spise og ikke bli mette, hor, men de skal ikke øke, for de har forlatt Herren for å holde seg til.
1Når en mann gifter seg med en kvinne og blir hennes ektemann, men hvis hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han finner noe uverdig ved henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne, og sende henne bort fra huset sitt.
18De skal bære sekkestrie, redsel skal dekke dem, og skam skal være på alle ansikt, og alle hoder skal være skallet.
11Hvis to menn slåss med hverandre, og den enes hustru kommer nær for å redde sin mann fra den andre og rekker hånden ut og griper ham i skammens del,
6På den dagen, sier Herren, vil jeg samle de haltende og føre sammen de bortdrevne og de som jeg har brakt ulykke over.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen sitte gamle menn og kvinner på Jerusalems gater, enhver med staven i hånden på grunn av sin høye alder.
13Hun skal legge fra seg sine fangedrakter og bo i ditt hus og sørge over sin far og mor en måned. Deretter kan du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din hustru.