Jesaja 41:17
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I, the Lord, will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.
De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De Elendige og de Fattige lede efter Vand, og (der er) intet, deres Tunge forsmægtede af Tørst; jeg, Herren, jeg vil bønhøre dem, (jeg,) Israels Gud, jeg vil ikke forlade dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
When the thurstie and poore seke water & fynde none, & when their tunge is drie of thurst: I geue it them, saieth the LORDE. I the God of Israel forsake them not.
When the poore and the needy seeke water, & there is none (their tongue faileth for thirst: I the Lorde will heare them: I the God of Israel will not forsake them)
When the thirstie and poore seeke water and finde none, and when their tongue is drye of thirst, I geue it them saith the Lorde, I the God of Israel forsake them not.
[When] the poor and needy seek water, and [there is] none, [and] their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst; I, Yahweh, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and the needy are seeking water, And there is none, Their tongue with thirst hath failed, I, Jehovah do answer them, The God of Israel -- I forsake them not.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and crushed are looking for water where no water is, and their tongue is dry for need of it: I the Lord will give ear to their prayer, I the God of Israel will not give them up.
The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
The oppressed and the poor look for water, but there is none; their tongues are parched from thirst. I, the LORD, will respond to their prayers; I, the God of Israel, will not abandon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg skal åpne elver på høye topper og fontener midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til vannkilder.
2Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
21De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
7De tørste gir du ikke vann å drikke, og du holder brødet tilbake fra de sultne.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg vil sende en hungersnød over landet - ikke en hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal flakke omkring fra hav til hav, og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket alle Egypts elver.»
10De skal verken sulte eller tørste, hete og sol skal ikke skade dem, for han som forbarmer seg over dem skal lede dem, han skal føre dem til kilder med vann.
13Herre, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker av fra meg, skal være oppskrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
5Vannet skal tørke ut fra havet, og elven skal bli uttørket og tørr.
5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.
15Jeg skal legge øde fjell og hauger, deres gress skal tørkes bort. Jeg skal gjøre elver til øyer og tørke opp innsjøer.
11Herren skal veilede deg alltid og mette din sjel selv i tørre strøk, og styrke dine ben. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell med vann som ikke svikter.
5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
20Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
35Han forvandlet ørkenen til vannrike innsjøer og det tørre land til kilder med vann.
5De sier: «Med vår tunge skal vi seire. Våre lepper er våre egne. Hvem er herre over oss?»
17'Så sier Herren: Dere vil ikke se vind og ikke se regn, men dalen skal bli full av vann, så dere, deres hær, og dyrene deres kan drikke.'
1Til korlederen. En salme av David.
25Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
8To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17Men la alle som søker deg, fryde og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse alltid si: Stor er Herren!
19Herren svarte sitt folk og sa: Se, jeg vil sende dere korn og ny vin og olje, og dere skal ha nok av det, og jeg vil ikke igjen gi dere til spott blant folkene.
24«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
19Se, jeg gjør noe nytt, nå spirer det frem; vil dere ikke merke det? Jeg legger vei i ørkenen og elver i ødemarken.
20Dyrene på marken skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, elver i ødemarken, for å gi mitt utvalgte folk å drikke.
6Da skal den halte springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter frem i ørkenen, bekker i ødemarken.
7Den glødende sanden skal bli til en innsjø, det tørste land til kilder av vann. Der sjakaler holder til, skal det vokse gress, siv og sivplanter.
3De mektige har sendt sine tjenere etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme spann og ble skamfulle og tildekket sine hoder.
41Han åpnet klippen, det strømmet vann ut, det rant som en elv i ødemarken.
12Jeg vil la være hos deg et ydmykt og beskjeden folk, og de skal sette sin lit til Herrens navn.
3Jeg har sunket ned i dypt slam, der det ikke er feste. Jeg har kommet i dype vann, og strømmen skyller over meg.
3For jeg vil helle vann over de tørste og strømmer over det tørre land. Jeg vil utøse min Ånd over din slekt og min velsignelse over dine etterkommere.
12For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse uten hjelp.
2Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg. Når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke skade deg.
36Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut havet hennes og gjøre kilden hennes tørr.
14Den som er bøyd vil snart bli fri, han skal ikke dø i lenker og han skal ikke mangle brød.
5Må alle som søker deg, fryde seg og glede seg over deg; og la dem si stadig: ‘Gud er stor!’ de som elsker din frelse.
12For han skal fri den fattige som roper om hjelp, og den elendige som ingen hjelper.
1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen.
13For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
33Han forvandlet elver til en ørken, og vannkilder til tørkegrunner.
11For de fattige vil aldri forsvinne fra landet. Derfor befaler jeg deg og sier: Åpne din hånd for din bror, for de trengende og fattige i landet ditt.
15Selv om han bærer frukt blant sine brødre, kommer en østavind, Herrens vind, opp fra ørkenen. Hans kilde skal tørke ut, hans brønn skal tørke bort. Det skal røve alle kostbare skatter.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
14Forlater Libanons snø fjellenes klipper? Eller svikter de kalde kilder som strømmer frem?