Jesaja 44:5
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.
En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
One will say, 'I belong to the LORD,' another will call on the name of Jacob, and still another will write on his hand, 'Belonging to the LORD,' and will honor the name of Israel.
En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
Denne skal sige: Jeg er Herrens, og den (Anden) skal kaldes med Jakobs Navn; og denne skal skrive med sin Haand: (Jeg hører) Herren til, og han skal nævne sig med Israels Navn.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: 'Jeg er Herrens,' en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og ta navnet Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall write with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og en annen skal ta navnet Israel for seg selv.
One will saye: I am the LORDES. Another wil call vnder the name of Iacob. The thirde shal subscrybe with his honde vnto ye LORDE, and geue him self vnder the name of Israel.
One shall say, I am the Lordes: another shalbe called by the name of Iaakob: and another shall subscribe with his hand vnto the Lord, and name himselfe by the name of Israel.
One shal say, I am the Lordes: another shall call hym selfe after the name of Iacob: the thirde shall subscribe with his hande vnto the Lorde, and geue hym selfe vnder the name of Israel.
One shall say, I [am] the LORD'S; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe [with] his hand unto the LORD, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Yahweh's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand to Yahweh, and surname [himself] by the name of Israel.
This `one' saith, For Jehovah I `am', And this calleth `himself' by the name of Jacob, And this `one' writeth `with' his hand, `For Jehovah,' and by the name of Israel surnameth himself.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call `himself' by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname `himself' by the name of Israel.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname [himself] by the name of Israel.
One will say, I am the Lord's; and another will give himself the name, Jacob; another will put a mark on his hand, I am the Lord's, and another will take the name of Israel for himself.
One will say, 'I am Yahweh's;' and another will be called by the name of Jacob; and another will write with his hand 'to Yahweh,' and honor the name of Israel."
One will say,‘I belong to the LORD,’ and another will use the name‘Jacob.’ One will write on his hand,‘The LORD’s,’ and use the name‘Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
5Jeg er Herren, og det finnes ingen annen. Utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil gi deg styrke, enda du ikke kjenner meg.
6Så skal de fra soloppgangen til dens nedgang vite at det ikke finnes noen uten meg. Jeg er Herren, og ingen annen finnes.
6Så sier Herren, Israels Konge og Forløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste; det er ingen annen Gud enn meg.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles med navnet Israel, og som har utgått fra Judas kilder, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferdighet.
2For de kaller seg etter Den hellige by, og de stoler på Israels Gud, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
19Jakobs del er ikke lik disse. For han er den som har dannet alt, og Israel er hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
4De skal vokse opp blant gresset som piletrær ved bekkene.
16Jakobs lodd er ikke som disse, for han er den som har formet alt, og Israel er stammene av hans arv. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg og formet deg i morslivet og hjelper deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
1Nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
11For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min kall og utvalg. Jeg er Han, jeg er den første, også jeg er den siste.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de den dagen forstå at jeg er den som taler - jeg er her.
30De skal vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud.
27Slik skal de sette mitt navn over israelittene, og jeg vil velsigne dem.
11Jeg, jeg er Herren, og utenom meg er det ingen frelser.
8Jeg, Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, og min pris ikke til utskårne bilder.
21Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
15Jeg er Herren, deres Hellige, skaperen av Israel, deres konge.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel som sin eiendom.
4Vår gjenløser heter Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.
44Dere skal vite at jeg er Herren når jeg gjør med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres onde gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
1For Herren vil vise nåde til Jakob, og igjen velge Israel og la dem få bo på sitt eget land. Utlendinger skal slutte seg til dem og bli forenet med Jakobs hus.
27Og dere skal vite at jeg er midt i Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri mer skamme seg.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slekter i Israels hus!
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren er stor også utenfor Israels grenser.'
24I Herren, skal de si, er det rettskaffenhet og styrke. Og de skal komme til ham, og alle de som er sinte på ham skal bli til skamme.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og de skal rose seg.
2Så sier Herren, som har skapt og formet det, for å gjøre det fast, Herren er hans navn:
15Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse blant mine utvalgte, for Herren Gud skal drepe deg, men mine tjenere skal kalles med et annet navn.
5Og nå sier Herren, som dannet meg fra mors liv til en tjener for seg, for å føre Jacob tilbake til seg, så Israel kan samles igjen til ham; jeg blir æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i min hånd. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
23For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, skal de hellige mitt navn og love Jakobs Hellige, og beundre Israels Gud.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob med fryd, jubel ved folkets hode; syng høyt og pris Herren, si: Frels ditt folk, Herren, Israels rest.
17Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse. De skal ikke skamme seg eller bli ydmyket for all evighet.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folkene de er spredt blant, skal jeg bli helliget i dem for folkenes øyne. Og de skal bo i sitt land som jeg ga til min tjener Jakob.
5Og si til dem: Så sier Herren Gud: På den dag jeg valgte ut Israel, løftet jeg min hånd mot etterkommerne av Jakobs hus og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren, deres Gud.
15Gud sa videre til Moses: Slik skal du si til israelittene: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn til evig tid, og slik skal jeg minnes gjennom alle slekter.
33Jeg som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud. Jeg er Herren.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal forkynne min pris.
4Men jeg er Herren din Gud, fra landet Egypt. Du skal ikke kjenne noen Gud foruten meg, og det finnes ingen Frelser uten meg.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet Egypt.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som HERRENS munn skal uttale.
11Som et belte kleber seg til mannens liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus klebe seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd, men de ville ikke høre.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs hjemvendte fangenskap, jeg vil ha medynk med hele Israels hus, og jeg vil kreve ære for mitt hellige navn.