Jesaja 49:4
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte og tomhet har jeg brukt opp min kraft. Men min rett er hos Herren, min lønn er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte og tomhet har jeg brukt opp min kraft. Men min rett er hos Herren, min lønn er hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg brukt min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, for tomhet og vind har jeg brukt opp min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
Men jeg sa: 'Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp styrken min på ingenting og tomhet; likevel er min rett hos Herren, og min belønning er hos min Gud.'
Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt min styrke uten nytte; men min sak er hos Herren, og mitt arbeid er hos min Gud.
Men jeg sa: Jeg har strevet forgjeves, brukt min styrke til ingenting og tomhet, men min rett er hos Herren, og min gjerning hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Så sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, slitt meg ut uten nytte, men min rettferdighet er hos Herren, og mitt virke hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
But I said, 'I have worked in vain; I have spent my strength for nothing and futility. Yet surely my vindication is with the Lord, and my reward is with my God.'
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte og tomhet har jeg oppbrukt min kraft. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Men jeg, jeg sagde: Jeg haver bemøiet mig forgjæves, fortæret min Kraft for Intet og forfængeligen; alligevel min Ret er med Herren, og min Gjerning med min Gud.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves; jeg har brukt min styrke til ingen nytte, og til fånyttes: men min rett er hos Herren, og min gjerning er hos min Gud.
Then I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Men jeg sa: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt min styrke til ingenting og tomhet; likevel er min rett med Herren, og min belønning hos min Gud.
Jeg sa: 'Jeg har strevd forgjeves, brukt min kraft til ingen nytte og tomhet. Men min rett er hos Herren, og min belønning hos Gud.'
Men jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, jeg har utslitt min kraft for ingenting og tomhet. Likevel er min rettferdighet hos Herren, og min belønning er hos min Gud.
Jeg sa: Jeg har slitt forgjeves, brukt min styrke til ingen nytte, men Herren vil ta opp min sak, og min Gud vil gi meg min lønn.
Then answerde I: I shal lese my laboure, I shal spende my strength in vayne. Neuertheles, I wil commytte my cause and my worke vnto the LORDE my God.
And I said, I haue labored in vaine: I haue spent my strength in vaine and for nothing: but my iudgement is with the Lorde, and my woorke with my God.
Then I aunswered: I haue lost my labour, I haue spent my strength in vayne: Neuerthelesse, I wyll commit my cause and my worke vnto the Lorde my God.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: [yet] surely my judgment [is] with the LORD, and my work with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Yahweh, and my recompense with my God.
And I said, `For a vain thing I laboured, For emptiness and vanity my power I consumed, But my judgment `is' with Jehovah, And my wage with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nought and vanity; yet surely the justice `due' to me is with Jehovah, and my recompense with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nought and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Jehovah, and my recompense with my God.
And I said, I have undergone weariness for nothing, I have given my strength for no purpose or profit: but still the Lord will take up my cause, and my God will give me my reward.
But I said, "I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Yahweh, and my reward with my God."
But I thought,“I have worked in vain; I have expended my energy for absolutely nothing.” But the LORD will vindicate me; my God will reward me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og nå sier Herren, som dannet meg fra mors liv til en tjener for seg, for å føre Jacob tilbake til seg, så Israel kan samles igjen til ham; jeg blir æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.
6Han sa: Det er for lite å gjøre deg til min tjener for å gjenopprette Jakobs stammer, for å bringe de bevarte av Israel tilbake. Jeg vil gjøre deg til et lys for folkeslagene, for at du skal bringe min frelse til jordens ender.
2Han har gjort min munn til et skarpt sverd, gjemt meg i skyggen av sin hånd; han har gjort meg til en polert pil, gjemt meg i sitt kogger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?
29Jeg er dømt som skyldig; hvorfor skulle jeg vel anstrenge meg forgjeves?
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk strever for ilden, og folk sliter seg ut for ingenting?
5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp. Jeg undret meg, men ingen støttet meg. Så frelset min egen arm meg, og min harme var det som understøttet meg.
10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.
24I Herren, skal de si, er det rettskaffenhet og styrke. Og de skal komme til ham, og alle de som er sinte på ham skal bli til skamme.
18Jeg sa: Min styrke og mitt håp til Herren er gått tapt.
9Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
10Frykt ikke, for jeg er med deg. Vær ikke engstelig, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg. Ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
7Men Herren Gud vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som en flintstein, og jeg vet at jeg ikke vil bli til skamme.
18For så sier Herren, himmelens skaper, han er Gud, som formet jorden og gjorde den, som grunnfestet den, ikke for tomhet skapte han den, men formet den til å beboes: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
24Jeg var helhjertet mot ham og voktet meg for min synd.
2Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
13Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
14Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og min arm skal dømme folkene. Øyene venter på meg, på min arm stoler de.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
13Sannelig, for ingenting har jeg holdt mitt hjerte rent og vasket mine hender i uskyld.
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og verdiløse ting.
13Også fra dagens begynnelse er jeg den, og ingen kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i hvem min sjel gleder seg. Jeg har lagt min ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
8Så sier Herren: I nådens tid bønnhørte jeg deg, på frelsens dag hjalp jeg deg. Jeg har formet deg og gitt deg som en pakt for folket, for å gjenoppbygge landet, for å gi bort de øde arveloddene.
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.
11For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
20Som betaling for hans arbeid som han har utført der, har jeg gitt ham Egyptens land, for de arbeidet for meg, sier Herren Gud.
13Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier. Han skal bygge min by og slippe mine fanger fri, ikke for løsepenger og ikke for bestikkelser, sier Herren over hærskarene.
11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
4Gud, hør min bønn, gi akt på ordene fra min munn.
8For hver gang jeg taler, må jeg rope, må jeg rope ut vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
12Jeg vil fortelle om din rettferdighet og om dine gjerninger, men de skal ikke gagne deg.
5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt min rett fra meg.
11Men Herren er med meg som en mektig kriger; derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne. De skal bli svært skamfulle, for de har ikke hatt fremgang. Evig vanære som aldri vil bli glemt.
5Herre, la meg vite min ende og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
10Du ble trett av din mangeferde, men sa aldri: 'Det er uten nytte.' Du fant ny styrke og ble derfor ikke syk.
9Ve den som kives med sin skaper! Et leirkar blant leirkarene på jorden. Skal leiren si til sin mester: Hva gjør du? Eller ditt verk: Han har ingen hender?
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
2For du er min Gud, mitt tilfluktssted, hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg under fiendens undertrykkelse?
4For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
4Han skal ikke bli svak eller overvunnet før han har grunnlagt rettferdighet på jorden. På hans lov venter øyene med lengsel.
4Min ånd er nedslått i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
2Til og med styrken til deres hender har ingen verdi for meg, for all kraft hos dem har gått tapt.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoll, og for å si til Sion: Du er mitt folk.