Jesaja 52:2
Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
Børst av deg støvet; reis deg opp og sett deg ned, O Jerusalem: frigjør deg fra lenkene rundt halsen, O fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
Shake off the dust, rise up; sit enthroned, Jerusalem. Free yourself from the chains around your neck, captive Daughter of Zion.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
Ryst Støvet af dig, staa op, sid, Jerusalem! gjør dig løs af din Halses Baand, du fangne Zions Datter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Rist av deg støvet, reis deg og sett deg, Jerusalem; løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Shake yourself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose yourself from the bands of your neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
Shake the fro the dust, arise & stonde vp, o Ierusale. Pluck out thy neck from the bode, o thou captyue doughter Sion.
Shake thy selfe from the dust: arise, and sit downe, O Ierusalem: loose the bandes of thy necke, O thou captiue daughter, Zion.
Shake thee from the dust, arise and stande vp O Hierusalem: Plucke out thy necke from the bonde, O thou captiue daughter Sion.
Shake thyself from the dust; arise, [and] sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: loose yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake thyself from dust, arise, sit, O Jerusalem, Bands of thy neck have loosed themselves, O captive, daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit `on thy throne', O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit [on thy throne], O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Make yourself clean from the dust; up! and take the seat of your power, O Jerusalem: the bands of your neck are loose, O prisoned daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: release yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake off the dirt! Get up, captive Jerusalem! Take off the iron chains around your neck, O captive daughter Zion!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Sion! Kle deg i dine praktfulle klær, Jerusalem, du hellige by. For aldri mer skal det komme inn i deg en uomskåret eller uren.
6Jeg spurte: "Hvor er du på vei?" Og han svarte: "Å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er."
7Og se, engelen som talte med meg, gikk frem, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
17Våkn opp, våkn opp, stå opp Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd vrede, som har drukket bollen av tårer til den er tom.
7Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bringer et godt budskap, som forkynner fred, som bringer gode nyheter, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge!
8Hør, dine vektere løfter sin røst, sammen bryter de ut i jubel, for de ser med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
3For så sier Herren: Uten betaling ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løskjøpt.
8Og du, vakttårn for hjorden, åsen til datteren Sion, til deg skal det første herredømmet komme, rikets herredømme til Jerusalems datter.
9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
10De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.
14Juble, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og gled deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1Gå ned og sett deg i støvet, du jomfru datter av Babylon. Sett deg på bakken uten trone, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles myk og delikat.
2Ta kvernen og mal mel, ta av deg sløret ditt, løft opp skjørtekanten din, avdekk benet, og gå over elvene.
9Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din røst med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke. Si til Judas byer: Se, her er deres Gud!
13Stå opp og tråkk på dem, datter Sion, for jeg vil gjøre ditt horn til jern og dine hover til bronse. Du skal knuse mange folkeslag, og jeg vil vie Herrens bytte og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
14De undertrykkerne dine barn av dem som plaget deg, skal komme bøyd frem til deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned foran dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Israels Hellige Sion.
1Reis deg, bli lys, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
22Din synd er fullført, Sions datter; han vil ikke lenger føre deg bort som fange. Han vil straffe din synd, Edoms datter; han vil avdekke dine misgjerninger.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
22er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
10Kom deg unna, flykt fra landene i nord, sier Herren, for jeg spredte dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
2Den vakre og delikate datter av Sion har jeg sammenlignet med.
13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
14Rens hjertet ditt fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene være i deg?
21«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
11Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke noe urent! Gå ut fra det, rens dere, bærerne av Herrens kar.
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
10Reis dere og gå bort, for dette er ikke stedet hvor dere kan finne hvile, på grunn av dens urenhet, den vil bringe ødeleggelse, fullstendig ødeleggelse.
50De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
16Og Herren sier: Fordi Sions døtre er stolte og går med utstrakt hals og blunkende øyne, går de og trår overdådig og klinger med føttene,
2Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
32I dag skal han stanse ved Nob, løfte sin hånd mot Datteren av Sions fjell, Jerusalems høyde.
13Men du, Herre, er opphøyet for alltid, og ditt minne varer gjennom generasjoner.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg. De hyler og rister på hodet over datteren Jerusalem. Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?
20Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig natteliv, et telt som ikke skal flyttes, ingen av pluggene skal rives opp, og ingen av tauene skal rives av.
5Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
2Se, jeg gjør Jerusalem til en tung byrde for alle folkeslag omkring. Selv også over Juda skal den være en angst i beleiringen mot Jerusalem.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
31«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
4når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og renset Jerusalems blodskyld fra byens midte med domsånd og brennende ånd.
8Det skal skje den dagen, sier Herren over hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
12Han har sagt: 'Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru av Sidon! Reis deg, dra over til Kittim, også der skal du ikke finne hvile.'
2Tal vennlig til Jerusalem og si til henne at hennes kamp er fullført, at hennes skyld er betalt. For hun har fått dobbel straff for alle sine synder fra Herrens hånd.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,