Jesaja 58:10
hvis du gir til den sultne det du selv ønsker, og metter de undertrykte, da skal ditt lys stråle i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.
hvis du gir til den sultne det du selv ønsker, og metter de undertrykte, da skal ditt lys stråle i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.
og hvis du åpner ditt hjerte for den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke være som høylys dag.
og lar den sultne få det du selv begjærer, ja, metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din mørke tid bli som høylys dag.
når du gir den sultne av deg selv og metter den som er i nød, da skal lyset ditt gå opp i mørket, og ditt mørke bli som høylys dag.
Og hvis du gir din sjel til den sultne og metter den nødledne sjel, da skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke skal bli som midt på dagen.
og hvis du gir din sjel til den sultne, og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke skal være som middagstid.
Og hvis du strekker ut hånden din til de sultne og metter den nødlidende sjelen; da skal lyset ditt stige i mørket, og mørket ditt være som høylys dag.
og hvis du gir av ditt hjerte til den sultne og metter en undertrykt sjel, da skal ditt lys bryte fram i mørket, og din mørke skal være som middagen.
Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.
Og hvis du strekker ut hånden til den sultne og tilfredsstiller den nedtrykte, da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din mørke bli som midt på dagen.
Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.
og hvis du gir av ditt eget gode til de sultne og metter den elendige sjelen, da skal ditt lys skinne i mørket, og din natt skal være som høylys dag.
If you offer yourself to the hungry and satisfy the needs of the afflicted, then your light will rise in the darkness, and your night will become like noonday.
Hvis du gir din sjel til den sultne og metter den plagede sjel, skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke som midt på dagen.
og (dersom) du fremdrager dit Hjerte for den Hungrige og mætter en fortrykt Sjæl, da skal dit Lys oprinde i Mørket, og din Mørkhed (skal være) som Middagen.
And if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness be as the noonday:
og hvis du gir av ditt eget til den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte gjennom mørket, og ditt mørke skal bli som middag.
And if you extend your soul to the hungry and satisfy the afflicted soul; then shall your light rise in obscurity, and your darkness be as the noonday:
And if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness be as the noonday:
og hvis du gir av din sjel til den sultne og metter den plagede sjel: da skal ditt lys stige opp i mørket, og din mørke tid være som middag.
og gir til den sultne det du selv ønsker, og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din nattskygge skal bli som middag.
og hvis du deler ditt beste med den sultne og metter det lidende hjerte, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke skal være som middag.
Og hvis du gir ditt brød til den sultne, så den nødlidende får sitt behov tilfredsstilt; da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din natt skal være som middagssol.
yf thou hast compassion vpon the hongrie, and refre?shest ye troubled soule: Then shal thy light springe out in the darknesse, and thy darknesse shalbe as the noone daye.
If thou powre out thy soule to the hungrie, and refresh the troubled soule: then shall thy light spring out in the darkenes, and thy darkenes shalbe as the noone day.
If thou hast compassion vpon the hungrie, and refreshest the troubled soule: then shall thy light spring out in the darknesse, and thy darknesse shalbe as the noone day.
And [if] thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness [be] as the noonday:
and if you draw out your soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall your light rise in darkness, and your obscurity be as the noonday;
And dost bring out to the hungry thy soul, And the afflicted soul dost satisfy, Then risen in the darkness hath thy light, And thy thick darkness `is' as noon.
and if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall thy light rise in darkness, and thine obscurity be as the noonday;
and if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall thy light rise in darkness, and thine obscurity be as the noonday;
And if you give your bread to those in need of it, so that the troubled one may have his desire; then you will have light in the dark, and your night will be as the full light of the sun:
and if you draw out your soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then your light shall rise in darkness, and your obscurity be as the noonday;
You must actively help the hungry and feed the oppressed. Then your light will dispel the darkness, and your darkness will be transformed into noonday.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
6Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, å løse båndene av hån og slippe de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og bringe de hjemløse og fattige inn i ditt hus? Når du ser de nakne, dekke dem til, og ikke gjemme deg bort for dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din helbredelse skal komme raskt. Din rettferdighet skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal vokte deg.
9Da skal du rope, og Herren vil svare. Du skal rope om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg!' Hvis du fjerner åket fra din midte, peker med fingeren og snakker ondskap,
11Herren skal veilede deg alltid og mette din sjel selv i tørre strøk, og styrke dine ben. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell med vann som ikke svikter.
9For han mettet den tørstende sjel og fylte den sultne sjel med godt.
10De som sitter i mørke og dødsskygge, bundet av nød og jern,
7De tørste gir du ikke vann å drikke, og du holder brødet tilbake fra de sultne.
9For å si til de fangne: Gå ut, til dem som er i mørke: Vis dere. De skal beite langs veiene, på alle høyder skal deres beite være.
10De skal verken sulte eller tørste, hete og sol skal ikke skade dem, for han som forbarmer seg over dem skal lede dem, han skal føre dem til kilder med vann.
21Hvis din fiende er sulten, gi ham brød å spise, og hvis han er tørst, gi ham vann å drikke.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de skumrende åsene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og forvandle det til dyp mørke.
17Og ditt liv vil stige lysere enn middagssolen; selv mørkningen vil være som morgenen.
3Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, så deres sjel kan glede seg i overflod.
6Han skal få frem din rettferdighet som lyset og din rett som middagssolen.
9Den som er godhjertet blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.
28Du reddet et ydmykt folk, men dine øyne var mot de hovmodige, dem viste du ned.
29For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke.
28For du redder et ydmykt folk, men nedbøyer de stolte øyne.
22De vil se på jorden, og se, der er nød og mørke og håpløs elendighet. De er drevet ut i dypet av natten.
14Du skal spise, men ikke mettes, og din hunger vil være i ditt indre. Du skal samle, men ikke ta med deg, og det du redder, vil jeg gi til sverdet.
4For de rettferdige stråler lys i mørket, han er nådig, barmhjertig og rettferdig.
5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.
14Den som er bøyd vil snart bli fri, han skal ikke dø i lenker og han skal ikke mangle brød.
1Reis deg, bli lys, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden, og skodde dekker folkene, men over deg har Herren gått opp, og hans herlighet viser seg over deg.
3Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til glansen av din oppgang.
10Hvem av dere frykter Herren og lytter til hans tjeners røst? Den som vandrer i mørket og ikke har noe lys, la ham stole på Herrens navn og sette sin lit til sin Gud.
13Hvis du holder din fot tilbake fra å krenke sabbaten og fra å gjøre dine egne handlinger på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag ærefull, og ærekjærer den ved å avstå fra dine egne veier, fra å søke din egen lyst og snakke dine egne ord,
14da skal du glede deg i Herren, og jeg skal føre deg triumferende over jordens høyder. Jeg vil gi deg å nyte arven til Jakob, din far, for Herrens munn har talt.
15Men den fattige redder han fra sin elendighet og åpner deres øre i nødens tid.
16Han vil også lede deg bort fra trengsel, til et romslig sted uten angst, og ditt bord vil være fullt av overflod.
11Om jeg sier: 'Kun mørket skal skjule meg, og lyset om meg blir natt' —
16ikke undertrykker noen, ikke krever pant eller raner, men gir sitt brød til den sultne og dekker de nakne med klær,
29Og du skal famle deg fram ved middagstid som en blind famler i mørket, du skal ikke lykkes på dine veier. Du skal bare være undertrykt og utplyndret alle dine dager, uten noen som redder deg.
20Hvorfor får de som har det vondt, lys, og liv blir gitt til de som har en bitter sjel?
3En ond fyrste som undertrykker de fattige, er som en styrtregn som ødelegger og ikke gir mat.
23Da skal han gi regn for din sæd som du sår i jorden, og brød fra jorden som gir avling. Det skal bli fett og rikt. Den dagen skal din buskap beite på en vidstrakt eng.
25Den sjel som er gavmild, skal gjøres fet, og den som vanner andre, vil selv bli vannet.
25For jeg har mettet de trette sjeler og fylt hver sørgmodig sjel med glede.
18På den dag skal de døve høre bokens ord, og de blindes øyne skal se ut av mørket og skumringen.
36Der lot han de sultne slå seg ned, og de grunnla en by der de kunne bo.
7For å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut fra fengsel, og dem som sitter i mørke fra deres fangenskap.
25Var det ikke slik at jeg har grått for de hardt prøvede, og min sjel har vært bedrøvet for de fattige?
17De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.