Jesaja 58:5
Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket ydmyker seg: å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag som behager Herren?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
Er dette den faste jeg har valgt? Er det en dag hvor man ydmyker sin sjel? Er det å bøye hodet som et rør og spre ut sekkestrie og aske? Kan du kalle dette en faste og en glede for Herren?
Er dette en faste jeg har valgt, en dag for en mann å ydmyke sin sjel? Er det for å bøye sitt hode som en siv, og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste, og en dag som er behagelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å belaste sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du virkelig kalle dette en faste og en akseptabel dag for Herren?
Skulle dette være en faste som jeg har utvalgt, en dag når et menneske plager sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv, eller ligge i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette den faste jeg ønsker, en dag for å plage menneskets sjel? Er det å bøye hodet som en siv og legge seg i sekk og aske? Kaller du dette en faste, en dag som behager Herren?
Is this the kind of fast I have chosen, only a day for people to humble themselves? Is it only for bowing one's head like a reed and for lying in sackcloth and ashes? Is that what you call a fast, a day acceptable to the Lord?
Er dette den faste jeg vil ha? En dag for et menneske å ydmyke seg? Å bøye hodet som et siv, og å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som behager Herren?
Skulde (Saadant) som dette være en Faste, som jeg haver udvalgt, at et Menneske plager sit Liv en Dag, eller at han hælder sit Hoved ned som et Siv, eller ligger i Sæk og Aske? vil du kalde dette en Faste og en behagelig Dag for Herren?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Is this the fast that I have chosen? A day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
Er dette en fast som Jeg har utvalgt? En dag hvor en mann plager sin sjel? Å bøye sitt hode som et siv, og spre ut sekkestrie og aske? Kaller du dette en fast, og en dag som er ønskelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt, en dag for å ydmyke menneskets sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre ut sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Har jeg ønsket en slik dag? En dag til å ydmyke seg? Er det bare et spørsmål om å bøye hodet, kle seg i sekkestrie, og sitte i asken? Er dette det dere kaller en fastedag, en Herre velbehagende dag?
Thynke ye this fast pleaseth me, that a ma shulde chasten himself for a daye, and to wryth his heade aboute like an hoke in an hairy cloth, & to lye vpon the earth? Shulde that be called fastinge, or a daye yt pleaseth ye LORDE?
Is it such a fast that I haue chosen, that a man should afflict his soule for a day, and to bowe downe his head, as a bull rush, and to lie downe in sackecloth and ashes? wilt thou call this a fasting, or an acceptable day to the Lord?
Thinke ye this fast pleaseth me, that a man shoulde chasten hym selfe for a day? and to hang downe his head like a bulrushe, and to lye vpon the earth in an heerie cloth? Should that be called fasting, or a day that pleaseth the Lord?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? [is it] to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes [under him]? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Like this is the fast that I choose? The day of a man's afflicting his soul? To bow as a reed his head, And sackcloth and ashes spread out? This dost thou call a fast, And a desirable day -- to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Have I given orders for such a day as this? a day for keeping yourselves from pleasure? is it only a question of the bent head, of putting on haircloth, and being seated in the dust? is this what seems to you a holy day, well-pleasing to the Lord?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Is this really the kind of fasting I want? Do I want a day when people merely humble themselves, bowing their heads like a reed and stretching out on sackcloth and ashes? Is this really what you call a fast, a day that is pleasing to the LORD?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, å løse båndene av hån og slippe de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og bringe de hjemløse og fattige inn i ditt hus? Når du ser de nakne, dekke dem til, og ikke gjemme deg bort for dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
1Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
2Dag etter dag søker de meg, og de ønsker å lære mine veier, som om de var et folk som praktiserer rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds dommer. De spør meg om rettferdige bestemmelser og ønsker nærhet til Gud.
3Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
4Se, dere faster for strid og trette og for å slå med urettferdig issel. Dere faster ikke på den dagen slik at deres røst kan høres i det høye.
13Kle dere i sørgeklær og klag, prester, sørg, alterets tjenere, kom, bli værende natten over i sørgeklær, dere som tjener min Gud, for offer og drikkoffer er stanset i Guds hus.
14Kunngjør en faste, kall inn til et høytid, samle de eldste, alle innbyggerne i landet, i Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
15Akk, for dagen! For Herrens dag er nær; den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg med hele ditt hjerte og med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene deres, ikke klærne, og vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på nåde, og han angres det onde.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop, og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, godtar jeg det ikke. Med sverd, sult og pest vil jeg gjøre ende på dem.
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og spottende ord fra dem som håner deg har falt over meg.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
5Hva vil dere gjøre på høytidens dag og på Herrens festdag?
13Hvis du holder din fot tilbake fra å krenke sabbaten og fra å gjøre dine egne handlinger på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag ærefull, og ærekjærer den ved å avstå fra dine egne veier, fra å søke din egen lyst og snakke dine egne ord,
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
13Men jeg, når de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg ydmyket min sjel med faste og min bønn vendte tilbake til min favn.
9Da skal du rope, og Herren vil svare. Du skal rope om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg!' Hvis du fjerner åket fra din midte, peker med fingeren og snakker ondskap,
10hvis du gir til den sultne det du selv ønsker, og metter de undertrykte, da skal ditt lys stråle i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.
11Hva skal jeg med alle deres slaktofre? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fettet av fete dyr. Jeg har ingen glede i blodet av okser, lam og bukker.
12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
13Bring ikke lenger tomme offergaver. Røkelse er en vederstyggelighet for meg. Nymåne, sabbat og sammenskalte forsamlinger — jeg kan ikke utstå urett sammen med høytidene.
14Deres nymåner og fastsatte fester hater min sjel. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
3Jeg kler himmelen i mørke og gir den sørgedrakt som dekke.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
13Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle alle midjer i sekkestrie og gjøre hvert hode skallet. Jeg vil gjøre det som en sorg over en eneste sønn, og enden på det som en bitter dag.
27Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
2For å forkynne et nådens år fra Herren, en hevnens dag fra vår Gud, og for å trøste alle sørgende.
3For å gi de sørgende på Sion en krone i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, en lovprisningens kappe i stedet for en nedslått ånd. De skal kalles rettferdighetens eiketrær, plantet av Herren til hans herlighet.
8Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke ondt? Gi det til din guvernør! Vil han bli fornøyd med det, eller vil han ta imot deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
18Ve dem som lenges etter Herrens dag! Hva er Herrens dag for dere? Det er mørke, ikke lys.
15Blås i hornet i Sion, hellige en faste, kall på en hellig samling.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og angst, en dag av ødeleggelse og ruiner, en dag av mørke og skyer, en dag av tung mørke.
5For det er en dag med uro, tatt, og forvirring fra Herren, den Allmektige, i dalen med visjonen; murer rives ned, skrik høres mot fjellet.
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal være glede og fryd og gode høytider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
15Hva har dere å si for at dere knuser mitt folk og knuser de fattiges ansikter? Sier Herren Gud Allhærs Gud.
3I hver provins hvor kongens ord og lov nådde, ble det stor sorg blant jødene. De fastet, gråt, og klaget, og mange la sekk og aske under seg.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og stukket mitt horn i støvet.
14Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
16Vask dere, gjør dere rene, fjern deres onde gjerninger fra mine øyne, hold opp med å gjøre det onde.