Jesaja 62:1
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake I am not silent, And for Jerusalem's sake I do not rest, Till her righteousness go out as brightness, And her salvation, as a torch that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn; de skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som påminner HERREN, hold ikke opp!
7Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som HERRENS munn skal uttale.
13Jeg har brakt min rettferdighet nær, den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke vente. Jeg vil gi frelse i Sion og min herlighet til Israel.
1Reis deg, bli lys, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden, og skodde dekker folkene, men over deg har Herren gått opp, og hans herlighet viser seg over deg.
3Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til glansen av din oppgang.
31«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
11HERREN har latt det bli hørt ved jordens ender: Si til datter Sion: «Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse foran ham.»
12Og de skal kalles det hellige folk, HERRENS forløste. Og du skal kalles ettertraktet, en by som ikke er forlatt.
15Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
4Jeg vil ikke gi søvn til mine øyne, ei heller hvile til mine øyelokk,
32Fra Jerusalem skal det komme en rest, og fra Sions berg de som unnslapp. Herrens hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.
20Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig natteliv, et telt som ikke skal flyttes, ingen av pluggene skal rives opp, og ingen av tauene skal rives av.
7Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bringer et godt budskap, som forkynner fred, som bringer gode nyheter, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge!
8Hør, dine vektere løfter sin røst, sammen bryter de ut i jubel, for de ser med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
5Jeg løftet mine øyne igjen og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg har stor nidkjærhet for Sion, med en stor og brennende iver.
3Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds berg skal kalles det hellige fjell.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
18Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, om ødeleggelse eller ruin innen dine grenser. Du skal kalle dine murer frelse og dine porter lovprisning.
19Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, heller ikke månen gi deg lysglede. For Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din herlighet.
26Jeg vil gi deg dommere som før, rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste byen.
27Sion skal bli forløst med rett og dens omvendte med rettferdighet.
14Lenge har jeg vært stille, taus og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal gispe og stønne samtidig.
6Han sa: Det er for lite å gjøre deg til min tjener for å gjenopprette Jakobs stammer, for å bringe de bevarte av Israel tilbake. Jeg vil gjøre deg til et lys for folkeslagene, for at du skal bringe min frelse til jordens ender.
34«Jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for Davids, min tjeners skyld.»
13Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier. Han skal bygge min by og slippe mine fanger fri, ikke for løsepenger og ikke for bestikkelser, sier Herren over hærskarene.
12På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lys, og jeg vil straffe mennene som ligger stille på sin bunnfall, de som sier i sitt hjerte: 'Herren vil verken gjøre godt eller ondt.'
14Engelen som talte med meg sa: Rop ut og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og Sion med stor nidkjærhet.
27Jeg er den første som sier til Sion: Se, her er de! Og sender en budbringer til Jerusalem.
19For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
16Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
7Og jeg vil gjøre de haltende til en rest og de bortdrevne til et sterkt folk. Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
6På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som en ildovn blant vedkubber og som en flammende fakkel blant kornbånd. De skal fortære alle folkeslag omkring, på høyre og venstre side, mens Jerusalem skal fortsette å bo på sitt sted, nemlig i Jerusalem.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i min hånd. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
8Derfor, vent på Meg, sier Herren, til den dagen Jeg står opp for bytte; for Min beslutning er å samle nasjoner, å samle riker, for å utøse Min vrede over dem, hele Min brennende vrede. For hele jorden skal fortæres av Min nidkjære anger.
14Juble, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og gled deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
9Deres festning skal gå til grunne av redsel, og deres fyrster skal forskrekkes ved standarden, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
16Folkene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
1Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Sion! Kle deg i dine praktfulle klær, Jerusalem, du hellige by. For aldri mer skal det komme inn i deg en uomskåret eller uren.
35Jeg vil forsvare denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
9For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
4Lytt til meg, mitt folk, og hør til meg, mitt folk. For en lov skal gå ut fra meg, og min dom vil jeg sette som lys for folkene.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og min arm skal dømme folkene. Øyene venter på meg, på min arm stoler de.
9Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, helt til han fører saken min og utfører dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
10Kom deg unna, flykt fra landene i nord, sier Herren, for jeg spredte dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
4Han skal ikke bli svak eller overvunnet før han har grunnlagt rettferdighet på jorden. På hans lov venter øyene med lengsel.
1På den tiden, når jeg vil vende skjebnen til Juda og Jerusalem.