Jesaja 63:10

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Men de var troløse og bedrøvet hans hellige ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Esek 20:8 : 8 Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
  • Sal 78:56 : 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser.
  • Sal 95:9-9 : 9 hvor deres fedre satte meg på prøve, de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
  • 2 Mos 15:24 : 24 Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
  • Jer 21:5 : 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, raseri og stor harme.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
  • Klag 1:18 : 18 Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
  • Klag 1:20 : 20 Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
  • Klag 2:4-5 : 4 Han har spent sin bue som en fiende, og hans høyre hånd står klar som en motstander. Han har drept alt som var elsket i blikket, i datteren Sions telt har han øst ut sin vrede som ild. 5 Herren var som en fiende, han har oppslukt Israel, oppslukt alle sine palasser. Han har ødelagt sine festninger, og har forårsaket klage og gråt i datteren Juda.
  • Esek 2:3 : 3 Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til de opprørske folkene som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.
  • Esek 2:7 : 7 Og du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller lar være, for de er opprørske.
  • Esek 6:9 : 9 De som unnslipper blant dere, skal huske meg blant nasjonene hvor de er bortført. De skal forstå hvordan jeg har blitt såret av deres utro hjerter som har vendt seg bort fra meg, og av deres øyne som har begjært deres avguder. De skal avsky seg selv for de onde gjerningene de har gjort og for deres avskyelige handlinger.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
  • Esek 20:21 : 21 Men også barna trosset meg, de fulgte ikke mine forskrifter, holdt ikke mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem for å tømme min harme i ørkenen.
  • Sal 78:49 : 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler.
  • 2 Mos 16:8 : 8 Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
  • 2 Mos 23:21 : 21 Vær varsom for ham og hør på hans røst; gjør ikke opprør mot ham, for han vil ikke tilgi din oppførsel, siden mitt navn er i ham.
  • 2 Mos 32:8 : 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
  • 3 Mos 26:17-46 : 17 Jeg vil sette mitt ansikt mot dere, og dere skal bli slått av deres fiender. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere. 18 Hvis dere etter alt dette ikke hører på meg, så vil jeg straffe dere syvfold for deres synder. 19 Jeg vil knuse deres stolthet, og gjøre himmelen som jern for dere og jorden som kobber. 20 Deres styrke skal ta slutt til ingen nytte, for jorden skal ikke gi sin grøde, og landets trær skal ikke gi sin frukt. 21 Om dere ennå vandrer gjenstridig mot meg og nekter å høre på meg, så vil jeg legge syv videre plager på dere for deres synder. 22 Jeg vil sende villdyr mot dere som skal berøve dere barna deres og utrydde buskapen deres, og gjøre dere få så deres veier blir øde. 23 Hvis dere til tross for dette ikke vil vende om til meg, men fortsetter å være gjenstridige, 24 så vil jeg også vandre gjenstridig mot dere og slå dere syvfold for deres synder. 25 Jeg vil føre et sverd mot dere som hevner brutt pakt, og dere skal samles i byene deres, men jeg vil sende pest blant dere, og dere skal bli gitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i en ovn, og de skal gi dere brødet igjen med skål, og dere skal spise, men ikke mettes. 27 Hvis dere tross dette ikke hører på meg og fortsetter å være gjenstridige, 28 så vil jeg vandre med vrede mot dere, og jeg vil straffe dere syvfold for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av deres sønner og døtre. 30 Jeg vil ødelegge deres offersteder, kutte ned deres røkelsesalter, og jeg vil kaste deres døde kropper på avgudenes døde kropper, og min sjel skal avsky dere. 31 Jeg vil legge byene deres øde og legge deres hellige steder øde, og jeg vil ikke lukte lukten av deres behagelige røkelse. 32 Jeg vil legge landet øde, så deres fiender som bor i det, skal stirre i forferdelse. 33 Jeg vil spre dere blant nasjonene og dra sverdet etter dere, og landet deres skal ligge øde, og byene deres skal være ødelagt. 34 Så skal landet glede seg over sine sabbater så lenge det ligger øde uten dere, og dere er i deres fienders land. Så skal landet hvile og ta igjen sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, for det hvilte ikke i deres sabbater da dere bodde der. 36 For de som overlever blant dere, vil jeg sende frykt i hjertene deres i fiendens land, så lyden av et rykende blad vil jage dem, og de skal flykte som om de flykter fra sverd, selv om ingen forfølger dem. 37 De skal falle over hverandre som om de flyktet for et sverd, og ingen forfølger. De vil ikke kunne stå seg mot deres fiender. 38 Dere skal omkomme blant nasjonene, og fiendens land skal fortære dere. 39 De som overlever blant dere skal smelte bort i deres fienders land på grunn av deres egen synders skyld og på grunn av deres fedres synder. 40 Men hvis de bekjenner deres synder og deres fedres synder i den utroskap de ble utro mot meg, og også i det at de vandret gjenstridige mot meg, 41 så vil jeg også gjøre dette mot dem: Jeg vil føre dem til deres fienders land. Men hvis deres uomskårne hjerter ydmyker seg, og de da betaler for deres synder, 42 så vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg huske, og jeg vil huske landet. 43 Men landet skal forlates av dem og glede seg over sine sabbater mens det ligger øde uten dem, og de skal betale for sine synder fordi de foraktet mine dommer og avskydde mine lover. 44 Men til tross for alt dette, når de er i deres fienders land, vil jeg ikke avvise dem helt eller avsky dem så jeg utsletter dem og bryter min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud. 45 Jeg vil huske den pakt jeg gjorde forfedrene, da jeg førte dem ut av Egyptens land foran folkets øyne, for å være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er lovene, dommene og forskriftene som Herren ga mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet gjennom Moses.
  • 4 Mos 14:9-9 : 9 Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?' 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så talte han til Korah og hele hans følge og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig og hvem som han vil la komme nær seg. Den han velger, vil han la komme nær seg.' 6 Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar. 7 Legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levi-sønner!' 8 Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner! 9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær ham og utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær seg. Men nå vil dere også ha presteskapet? 11 Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!' 15 Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.' 16 Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron. 17 Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.' 18 Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa, 21 'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.' 22 Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?' 23 Så talte Herren til Moses og sa, 24 'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.' 27 Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for det kommer ikke fra meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods. 33 De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten. 34 Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!' 35 Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
  • 5 Mos 9:22-24 : 22 Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst. 24 Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men hvis du ikke vil høre på Herren din Guds røst og følge nøye alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være ute på marken. 17 Forbannet skal din kurv være og ditt baketrau. 18 Forbannet skal din livmors frukt være, din jords grøde, dine kuers fødte kalver og dine flokkenes lam. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og anklage mot deg i alt du gjør, til du er utryddet og raskt går til grunne på grunn av dine onde gjerninger, fordi du forlot meg. 21 Herren skal gjøre at pesten klamrer seg til deg inntil han har utslettet deg fra landet som du er på vei for å innta. 22 Herren skal slå deg med svinn, feber, betennelser, heftig hete, tørke, kornbrann og rust. Og de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over ditt hode skal bli som kobber, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet til støv og pulver, over deg fra himmelen skal det komme til du er ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slått av dine fiender. På én vei skal du dra ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem. Og du skal bli skrekkinnjagende for alle jordens riker. 26 Og dine lik skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med de egyptiske byller, med svulster, skabb og kløe som du ikke kan helbrede. 28 Herren skal slå deg med sinnssykdom, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Og du skal famle deg fram ved middagstid som en blind famler i mørket, du skal ikke lykkes på dine veier. Du skal bare være undertrykt og utplyndret alle dine dager, uten noen som redder deg. 30 En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Hus skal du bygge, men ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du skal ikke høste av den. 31 Din okse skal bli slaktet for dine øyne, men du skal ikke spise av den. Eselet ditt skal bli røvet foran ansiktet ditt og skal ikke bli levert tilbake til deg. Dine sauer skal gis til dine fiender, og ingen skal redde deg. 32 Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, dine øyne skal se det og lengte etter dem hele dagen, men håpløst er din manns arm i hjelpeløshet. 33 En uvitende folk skal spise opp dine jords grøde og alt ditt slit, og du skal bare være undertrykt og knust alle dager. 34 Du skal bli gal av å se det øynene dine skal se. 35 Herren skal slå deg med onde byller på knær og bein som du ikke kan helbrede, fra isse til fotsåle. 36 Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folk du og dine fedre ikke har kjent, og der skal du tjene andre guder, tre og stein. 37 Blant alle folkene hvor Herren fører dere, skal dere bli en frykt, en hån, og et spott. 38 Du skal føre mye såkorn ut på marken, men samle lite inn, for gresshopper skal fortære det. 39 Vingårder skal du plante og arbeide med, men du skal hverken drikke av vinen eller sanke den, for ormen skal fortære det. 40 Oljetrær skal du ha i alle dine grenser, men du skal ikke salve deg med oljen, for dine oliventrær faller bort. 41 Sønner og døtre skal du føde, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og jords grøde skal gresshoppen fortære. 43 Den fremmede som bor blant deg, skal stige høyere og høyere over deg, mens du selv synker dypere og dypere. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham. Han skal bli hode, men du skal bli hale. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg, til du er utryddet, fordi du ikke lyttet til Herren din Guds røst og ikke fulgte hans bud og forskrifter, som han ga deg. 46 De skal være som tegn og under for deg og dine etterkommere, for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og et takknemlig hjerte mens du levde i overflod, 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult og tørst, i nakenhet og i mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har tilintetgjort deg. 49 Herren skal føre en nasjon mot deg, fra det fjerne, fra jordens ende, slik ørnen flyr, en nasjon hvis språk du ikke forstår. 50 En nasjon med et stivt ansikt, en som ikke viser respekt for den gamle og ikke skåner den unge. 51 De skal fortære din buskaps avkom og din jords grøde, inntil du er utryddet. De vil ikke etterlate deg korn, vin eller olje, ikke avkom fra dine kyr eller lam fra dine flokker, til de har gjort ende på deg. 52 De skal beleire deg i alle dine byer, inntil dine høye og befestede murer, som du setter din lit til, faller, og de skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud gir deg. 53 Du skal spise dine egne barn, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nød som dine fiender påfører deg. 54 Selv den mest følsomme mannen blant dere, som aldri har følt seg tvunget, vil vise fiendtlige følelser overfor sin bror, sin hustrus bryst og de overlevende barna, han har latt bli igjen. 55 Han vil ikke gispe av smerte, og han vil forakte dem, slik at han ikke trenger å gi til noen av dem fra kjøttet av sine egne barn, som han vil spise, i den trengsel og angst som dine fiender vil påføre deg. 56 Selv den mest følsomme kvinnen blant dere, som aldri har satt sin fot på jorden, vil vise fiendtlige følelser overfor sin mann, sin sønn og datter. 57 Mellom sine ben vil hun spise sin etterbyrd og sine nyfødte, i skjul for den mangel på alt hun vil lide under beleiringen og i nøden som dine fiender vil påføre deg i byene dine. 58 Dersom du ikke legger nøye på å utføre alle ordene i denne loven, som er skrevet i denne bok, for å frykte dette herlige og fryktinngytende navn: Herren din Gud, 59 så vil Herren bringe ekstraordinære plager over deg og din avkom, store og vedvarende plager, med onde og vedvarende sykdommer. 60 Han vil bringe tilbake på deg alle Egyptens lidelser som du fryktet, og de skal klamre seg til deg. 61 Også alle sykdommer og plager som ikke er skrevet ned i denne lovboken, skal Herren la komme over deg inntil du er utryddet. 62 Det vil bli svært få av dere igjen, du som var som stjernene på himmelen i mengde, fordi du ikke lyttet til Herren din Guds røst. 63 Det skal hende, som Herren gledet seg til å gjøre dere godt og mangfoldiggjøre dere, skal Herren nå gle ide seg over å gjøre dere til ende og tilintetgjøre dere. Og dere skal rives bort fra det landet dere kommer for å innta. 64 Herren skal spre deg blant alle folk fra jordens ene ende til den andre, og der skal du tjene andre guder, tre og stein, som verken du eller dine fedre har kjent. 65 Blant disse folkene skal du ikke finne ro, ditt fotblad skal ikke få hvile. Herren skal gi deg et engstelig hjerte, trettende øyne og en fortvilet sjel. 66 Ditt liv skal henge i ubalanse, du skal frykte dag og natt og aldri være sikker på livet ditt. 67 Om morgen vil du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden vil du si: «Bare det var morgen!», på grunn av den frykt som fyller ditt hjerte, og på grunn av det du skal se. 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egyptens i skip, på den reisen jeg sa til deg at du aldri skulle se igjen. Der skal dere selge dere selv til dine fiender som slaver og slavekvinner, men ingen skal kjøpe deg.
  • 5 Mos 32:19-25 : 19 Da Herren så det, avviste han dem, fordi hans sønner og døtre vakte harme. 20 Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en forvrengt slekt, barn uten trofasthet.' 21 De har vekket min harme med et ikke-gud og ergret meg med sine tomme avguder. Så jeg skal vekke deres harme med et ikke-folk, med et tåpelig folk vil jeg gjøre dem rasende. 22 For en ild er opptent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens avling, og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil hoper ulykker på dem, jeg vil bruke mine piler mot dem. 24 De skal bli utsultet av sult, fortært av brennende hete og bitter pest, og jeg vil sende dem de villdyrs tenner, med krypenes gift. 25 Utenfor skal sverdet drepe, og inne skal det skape frykt; både unge skal gå til grunne, både unge menn og jomfruer, spedbarn og gråhårede menn.
  • Neh 9:26 : 26 Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
  • Sal 51:11 : 11 Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett all min skyld.
  • Sal 78:8 : 8 At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
  • Jes 1:2 : 2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
  • Jes 65:2 : 2 Hele dagen rakte jeg ut hendene mot et trassig folk, som følger en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 63:11
    79%

    11Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?

  • Sal 106:32-33
    2 vers
    75%

    32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

    33Fordi de gjorde hans ånd opprørt, talte han lite gjennom sine lepper.

  • Sal 78:38-42
    5 vers
    75%

    38Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne.

    39For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41Igjen og igjen fristet de Gud og utfordret Israels Hellige.

    42De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden.

  • Jes 63:9
    70%

    9I all deres nød var han ikke en fiende, og hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet frikjøpte han dem, løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.

  • 5 Mos 32:16
    69%

    16De ergret ham med fremmede guder, med avskyelige avguder vakte de anstøt hos ham.

  • Neh 9:26-27
    2 vers
    69%

    26Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.

    27Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • Sal 78:56
    69%

    56Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser.

  • Neh 9:16-18
    3 vers
    69%

    16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.

    18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,

  • Sal 106:42-43
    2 vers
    69%

    42Deres fiender undertrykte dem, og de ble kuet under deres hånd.

    43Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.

  • Sal 106:40
    69%

    40Herrens vrede ble opptent mot hans folk, og han avskydde sin arv.

  • Sal 78:58-59
    2 vers
    69%

    58De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder.

    59Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig.

  • Neh 9:30
    69%

    30Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene.

  • Sal 78:49-50
    2 vers
    69%

    49Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler.

    50Han ga fri vei for sin vrede; han sparede ikke deres sjeler fra døden, men overlot deres liv til pesten.

  • Sal 78:17
    69%

    17Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.

  • Sal 106:26
    68%

    26Så løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen.

  • Sal 2:5
    68%

    5Så vil han tale til dem i sin vrede og forskrekke dem i sin harme.

  • Sal 107:11
    68%

    11fordi de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.

  • Sal 78:62
    67%

    62Han overgav sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv.

  • Sal 95:10
    67%

    10I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.

  • Sal 78:8
    67%

    8At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • Sal 78:31
    67%

    31kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn.

  • Dom 2:20
    67%

    20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'

  • Jes 57:17
    67%

    17For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.

  • Sal 106:29
    67%

    29De vakte hans sinne med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 5 Mos 9:22
    67%

    22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.

  • Sal 78:21
    67%

    21Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel.

  • Sal 106:10
    67%

    10Han frelste dem fra deres fienders hånd og fridde dem ut av fiendens hånd.

  • 4 Mos 32:10
    67%

    10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:

  • 4 Mos 20:13
    66%

    13Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 4 Mos 12:9
    66%

    9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.

  • Esek 20:13
    66%

    13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.

  • Neh 9:20
    66%

    20Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.

  • Dom 2:14
    66%

    14Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem i vold til ransmenn som plyndret dem. Han solgte dem i håndene til deres fiender rundt omkring, så de ikke kunne stå seg mot sine fiender lenger.

  • Sal 105:25
    66%

    25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å behandle hans tjenere svikefullt.