Jesaja 64:7
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
But now, LORD, you are our Father. We are the clay, and you are our potter; we are all the work of your hands.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nu, Herre! du er vor Fader; vi ere Leret, og du er vor Pottemager, og vi ere alle din Haands Gjerning.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
And there is none who calls upon your name, who stirs up himself to take hold of you: for you have hidden your face from us, and have consumed us, because of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that stondeth vp to take holde by the. Therfore hydest thou thy face from vs, and consumest vs, because of oure synnes.
And there is none that calleth vpon thy Name, neither that stirreth vp himselfe to take holde of thee: for thou hast hid thy face from vs, and hast consumed vs because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that standeth vp to take hold by thee: therefore hidest thou thy face from vs, and consumest vs, because of our sinnes.
And [there is] none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hid your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
And there is none calling in Thy name, Stirring up himself to lay hold on Thee, For Thou hast hid Thy face from us, And thou meltest us away by our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
But now, O Lord, you are our father; we are the earth, and you are our maker; and we are all the work of your hand.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hidden your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
No one invokes your name, or makes an effort to take hold of you. For you have rejected us and handed us over to our own sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Vi ble alle som en uren, og alle våre rettferdige gjerninger ble som en tilsmusset klut, og vi ble alle visne som et løv, og våre synder tok oss bort som vinden.
6Det er ingen som påkaller ditt navn, som våkner for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte bort i hendene på våre synder.
8Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
9Dine hellige byer er blitt til en ørken; Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
10Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
11Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
2Men det er deres synder som skiller mellom dere og deres Gud, og deres misgjerninger som skjuler hans ansikt for dere, så han ikke hører.
23For din skyld blir vi drept hele dagen, vi regnes som slaktefår.
24Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Forstøt oss ikke for alltid.
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld! Våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
8Herre, vi står i dag med skam i ansiktet, våre konger, fyrster og fedre, fordi vi har syndet mot deg.
1Til dirigenten. Etter melodien "Lilie". En miktam av David for å undervise.
11Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
20For du knuste oss på et sted med sjakaler og dekket oss med dødens skygge.
15Se ned fra himmelen og se fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dín indre lidenskap og din barmhjertighet, hold deg ikke tilbake.
16For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
17Hvorfor, Herre, lar du oss gå bort fra dine veier, og forherder våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvelodds stammer.
43Du dekket oss i vrede og forfulgte oss, du drepte uten nåde.
44Du dekket deg med en sky så bønnene ikke nådde gjennom.
45Du har gjort oss til fraskum og avsky blant folkene.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
18La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag. Vi har ikke hørt på røsten til Herren vår Gud.
13Ingen fører din sak så den kan helbredes; det finnes ingen salve for dine sår.
22For du har forkastet oss, og du er meget vred på oss.
19Vi har vært som et folk som aldri har hatt overhånden, over hvem ditt navn aldri har vært nevnt. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skjelvet i ditt nærvær.
7Vi går til grunne i din vrede, i din harme blir vi forferdet.
8Du har satt våre synder foran deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.
9Rens meg med isop, så jeg blir ren; vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
9Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
3Du som hører bønner, til deg kommer alt kjød.
9Vi priser Gud hele dagen, og vi vil takke ditt navn til evig tid. Sela.
6Vi for alle vill som sauer, hver tok vår egen vei. Men Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham.
3Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
4Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører rettssaker i sannhet. De stoler på tomhet og taler falskhet, de tenker ut ondt og føder urett.
6Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."