Jesaja 9:18
Ved Herrens hærskarenes Guds vrede er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
Ved Herrens hærskarenes Guds vrede er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
For ugudelighet brenner som en ild, den fortærer tornekratt og tistler og setter hele skogen i brann, så den virvler opp i en sky av røk.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
By the wrath of the LORD Almighty, the land is scorched, and the people are like fuel for the fire; no one spares his brother.
Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet blitt svart og folket blitt til mat for ilden. Ingen skåner sin bror.
Thi Ugudelighed brænder som en Ild, der fortærer Torne og Riis, og sætter Ild paa de forviklede (Qviste) i Skoven, og de fare op med en høi Røg.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskap brenner som en ild; den skal fortære torner og tistler, og tenne i skogens kratt, så de stiger opp som røykskyer.
For wickedness burns like the fire; it will devour the briers and thorns and will kindle in the thickets of the forest, and they will mount up like the lifting up of smoke.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den flammer opp i skogens kratt, og de rulles opp som røyksøyler.
For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
Ondskapen brant som ild; bringebærtrærne og tornene ble brent opp; de tette skogene tok fyr, rullet opp i mørke røykskyer.
For the vngodly burne, as a fyre in the bryers and thornes: And as it were out of a fyre in a wod or a redebush, so ascendeth the smoke of their pryde.
For wickednesse burneth as a fire: it deuoureth the briers and the thornes and will kindle in the thicke places of the forest: and they shall mount vp like the lifting vp of smoke.
For vngodlynesse burneth as a fire, and shall deuour bryers and thornes, and it shall burne as in the thicket of a wood, and the wicked aduaunce them selues, as the smoke is caryed vp.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up [like] the lifting up of smoke.
For wickedness burns as the fire; it devours the briers and thorns; yes, it kindles in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For burned as a fire hath wickedness, Brier and thorn it devoureth, And it kindleth in thickets of the forest, And they lift themselves up, an exaltation of smoke!
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil was burning like a fire; the blackberries and thorns were burned up; the thick woods took fire, rolling up in dark clouds of smoke.
For wickedness burns like a fire. It devours the briers and thorns; yes, it kindles in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil burned like a fire, it consumed thorns and briers; it burned up the thickets of the forest, and they went up in smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min Gud, gjør dem som en virvlende støvsky, som halm for vinden.
19De river i høyre hånd og er sultne; de spiser i venstre hånd, men blir ikke mette; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
11Dere blir gravide med halm og føder strå; deres ånd er en ild som vil fortære dere.
12Folkene skal bli som brent kalk, som avkuttede torner som blir satt i brann.
10For selv som sammenfiltrede torner, drukne av drikking, skal de fortæres som fullstendig uttørket strå.
8Da skalv og rystet jorden, fjellene skaket, for han var harm.
16Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende tæring over hans vell, og under hans ære vil det flamme opp som en flammende ild.
17Israels lys vil bli til ild, hans Hellige til en flamme; den vil brenne og fortære hans tornbusker og tistler på én dag.
18Hans skoger og frukthager vil bli fortært, fra sjel til kropp, og de vil bli som en syk manns tiltagen hud.
9La dem være som en snegle som smelter mens den beveger seg, som et unge foster som aldri ser solen.
9Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
18En ild brøt ut blant dem, en flamme fortærte de onde.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
9Din hånd skal finne dine fiender, din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
12For det er en ild som fortærer til undergang og ville ødelegge hele min avling.
24Derfor, som ild tærer opp halm og som flammer fortærer tørt gress, slik vil deres rot råtne og deres blomst bli som støv, for de har forkastet loven til Herren over hærskarene og foraktet ordet til Israels Hellige.
22For en ild er opptent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens avling, og setter fjellenes grunnvoller i brann.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.»
5Ja, de ondes lys skal slukne, og flammen fra hans ild skal ikke stråle.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den antenner skogens tette trær, og de stiger opp i røyksøyler.
6Han lar det regne glør over de onde; ild, svovel og brennende vind er deres del.
14Se, de er som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke redde seg fra flammen; det er ingen glød å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt, og det skal brenne og ikke slukkes.
6Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
20'Sannelig, våre fiender er utslettet, og deres overflod er oppslukt av ilden.'
3I deres fortropp fortærer ild, og i deres baktropp brenner flammen. Foran dem er landet som Edens hage, og etter dem, en øde ørken. Ingenting har sluppet unna dem.
9Deres elver skal forvandles til bek, og jorden deres til svovel; landet skal bli som brennende bek.
10Verken natt eller dag skal den slukke; røyken stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde, ingen skal noen gang krysse det.
31Den sterke skal bli som tøy, og hans verk som gnist; både skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet godt, krydre suppen og la beina brenne.
11Herren har fullført sin vrede, utøst sitt brennende sinne, han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
11Når dens grener visner og blir brutt av, kommer kvinner og brenner dem, for det er et folk uten forståelse. Derfor vil deres skaper ikke ha medfølelse med dem, og deres formgiver vil ikke vise dem nåde.
10La ondskapen fra deres egne lepper dekke dem som omringer meg.
2Gud reiser seg, hans fiender spres; de som hater ham, flykter foran ham.
28Men de opprørske og syndige skal knuses sammen, og de som forlater Herren skal gå til grunne.
7Den ukloke forstår det ikke, og tåpen skjønner det ikke.
3Ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg, det skal fortære deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg som gresshopper, gjør deg mange som larvene.
11Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med gnister: vandre i lyset fra deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd: Dere skal ligge i lidelse.
9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende vrede, for å gjøre landet til en ødemark og utrydde synderne fra det.
18Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal være stubb; de skal brenne dem opp og fortære dem, og ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.
34For hyklernes forsamling er krass, og ild fortærer telt som er kjøpt med bestikkelser.
31Så sier Herren Gud: Ta av kronen og sett ned diademet. Ikke mer skal det være høyt, det lave skal opphøyes og det høye skal bli ydmyket.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
16Ta hånd om vintreet som din høyre hånd har plantet, et skudd du har styrket for deg selv.
33For siden tidens morgen er et bål beredt; ja, for kongen er det gjort klart; dypt og bredt er ildstedet, og Herrens ånde, som en flod av svovel, brenner den.