Jeremia 11:16
Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
Herren kalte ditt navn et grønt oliventre med vakre, gode frukter; men nå har han tent en ild mot det, og dets grener er brutt av.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
The LORD once called you a thriving olive tree, beautiful with luscious fruit. But with the sound of a great uproar, he has set it on fire, and its branches are broken.
Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
Herren kaldte dit Navn et grønt Olietræ med Frugt af (deilig) Skikkelse; (men nu) haver han antændt en Ild om det med et stort Bulders Røst, og de sønderbryde dets Grene.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert og fruktbart. Men med lyden av en stor oppstand tente han ild på det, og grenene ble brutt av.
The LORD called your name, A green olive tree, lovely and of good fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire upon it, and its branches are broken.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.
Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
Du ble kalt av Herren, en blomstrende oliventre, vakker med deilige frukter: med lyden av et stort sus har han satt den i brann og dens greiner er knekket.
The LORDE called the a grene olyue tre, a fayre one, a frutefull one, a goodly one: but now that there is a contrary reporte off the abrode, he will burne the vp, ad destroye thy braunches.
The Lord called thy name, A greene oliue tree, faire, and of goodly fruite: but with noyse and great tumult he hath set fyre vpon it, and the branches of it are broken.
The Lord called thee a greene oliue tree, a faire one, a fruitefull one, a goodlye one: but with great clamour hath the enemie set fire vpon it, & the braunches of it are destroyed.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, [and] of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and the branches of it are broken.
`An olive, green, fair, of goodly fruit,' Hath Jehovah called thy name, At the noise of a great tumult He hath kindled fire against it, And broken have been its thin branches.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
You had been named by the Lord, A branching olive-tree, fair with beautiful fruit: with the noise of a great rushing he has put it on fire and its branches are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and its branches are broken.
I, the LORD, once called you a thriving olive tree, one that produced beautiful fruit. But I will set you on fire, fire that will blaze with a mighty roar. Then all your branches will be good for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har bestemt det onde for deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus, som de har gjort for å gjøre meg sint ved å brenne røkelse til Baal.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
21Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
7Det har gjort min vinmark til en ødemark og min fikentrefarm til en haug. Det har ribbet den helt og kastet den fra seg, og grenene er blitt hvite.
15Hva vil min kjære gjøre i mitt hus, dere som har gjort mange onde planer, og med hellige offer som har tatt bort min tilgivelse når du gjorde ondt?
11Den fikk sterke grener, stavene til herskere, dens høyde steg opp blant tykke greiner, den ble sett i sin høyde med sine mange kvister.
12Men i vrede ble den rykket opp, kastet til jorden, østens vind tørket ut dens frukt, dens sterke grener ble brukket av og fortært av ild.
13Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
14En ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så det ikke er en sterk gren igjen, en stav for herskere. Dette er en klagesang og den har blitt til en klagesang.
6Jeg skal være som dugg for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå røtter som Libanon.
6Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
11Når dens grener visner og blir brutt av, kommer kvinner og brenner dem, for det er et folk uten forståelse. Derfor vil deres skaper ikke ha medfølelse med dem, og deres formgiver vil ikke vise dem nåde.
1Åpne portene dine, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Gråt, sypress, for sedertreet har falt, og de mektige er ødelagt. Gråt, Basans eiketrær, for den sterke skogen har blitt felt.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har nedlaten et høyt tre, opphøyet et lavt tre, tørket opp et frodig tre, og fått et tørt tre til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og skal gjøre det.
8Trærne dro ut for å salve seg en konge. De sa til oliventreet: 'Vær du konge over oss.'
9Men oliventreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min rikdom, som både Gud og mennesker hadde glede av, for å vaie over trærne?'
6Det skal være igjen noen bær på oliventreet, som når noen rister treet og det er igjen to eller tre bær på den ytterste grenen, fire eller fem på de grenete kvistene, sier Herren, Israels Gud.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
33Han skal riste av seg som en vinranke sin umodne frukt og kaste av seg som et oliventre sine blomster.
9Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
7Jeg vil utpeke ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
15Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
12Den strakte sine grener til sjøen, og til elven nådde dens skudd.
29For de skal skamme seg over eikene som dere begjærte, og rødme over hagene som dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
40Oljetrær skal du ha i alle dine grenser, men du skal ikke salve deg med oljen, for dine oliventrær faller bort.
1Israel er en frodig vinranke som bærer mye frukt. Jo mer frukt de fikk, desto flere altere bygde de. Jo bedre landet ble, desto mer prangende ble bautaene deres.
14Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
13For slik skal det bli blant folkene midt på jorden, som når et oliventre bankes, som når vinhøsten er fullendt.
13Bare erkjenn din skyld, for du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, men min røst hørte dere ikke på, sier Herren.
16Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
5For før høsten, når blomsten har fullført og druen modner i blomstringen, vil han klippe grenene med beskæringskniver og fjerne alt det ustelte.
2Menneskesønn, hva gjør vintreet annerledes enn andre trær? Hva med den grenen som står blant skogens trær?
12Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.