Jeremia 15:8
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
Deres enker ble mange for meg, flere enn sanden ved havet. Jeg sender ødeleggeren over dem midt på dagen, over moren til de unge mennene. Jeg bringer plutselig nød og frykt over henne.
Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har sendt en ødelegger mot dem, rettet mot mødrene til de unge mennene midt på dagen; jeg har latt ham falle over dem plutselig, og frykt har grepet byen.
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
Their widows have increased to Me more than the sand of the seas. I have brought against them a destroyer at noon, and I have caused anguish and terror to fall upon the city suddenly.
Enker har jeg gjort tallrike for dem, mer enn havets sand. Jeg har ført mot dem en inntrenger ved middagstid over sørgende mødre, og jeg har latt skrekk og redsler falle over dem plutselig.
Dets Enker ere flere for mig end Sand ved Havet; en ung Karl, en Ødelægger om Middagen, lader jeg komme til dem, over Moderen; jeg vil lade ham hasteligen overfalde hende, Staden (skal være fuld) af Forskrækkelser.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noon: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet; jeg har ført over dem en ødelegger mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: jeg har utløst angst og redsel over dem plutselig.
Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Jeg har latt enker være i antall mer enn havets sand: jeg har sendt mot dem, mot moren og de unge menn, en som ødelegger ved middagstid, som får smerte og frykt til å komme over henne plutselig.
I will make their wyddowes mo in nombre, then the sondes of the see. Vpon ye mothers of their children, I shal bringe a destroyer in the noone daye. Sodenly and vnawarres, shal I sende a feare vpon their cities.
Their widdowes are increased by mee aboue the sande of the sea: I haue brought vpon them, and against the assembly of the yong men a destroyer at noone day: I haue caused him to fal vpon them, and the citie suddenly, and speedily.
I haue made their widowes mo in number then the sandes of the sea, vpon the mothers of their children dyd I bryng a destroyer in the noone day: sodaynly and vnawares did I sende a feare vpon their cities.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused [him] to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Its widows have been more to Me than the sand of the seas, I brought in to them -- against the mother -- A young man -- a spoiler -- at noon. I caused to fall upon her suddenly, wrath and trouble.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
I have let their widows be increased in number more than the sand of the seas: I have sent against them, against the mother and the young men, one who makes waste in the heat of the day, causing pain and fears to come on her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Their widows will become in my sight more numerous than the grains of sand on the seashores. At noontime I will bring a destroyer against the mothers of their young men. I will cause anguish and terror to fall suddenly upon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
7Jeg vil kaste dem bort med en kasteskovl i landets porter. Jeg har gjort mitt folk faderløst og ødelagt dem fordi de ikke har vendt tilbake fra sine veier.
21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant dere, skal du ikke være som en pengeutlåner overfor ham, du skal ikke ta renter av ham.
11Men jeg er full av Herrens vrede, jeg er trett av å holde det inne. «Hell det ut over barna på gater og på de unge mennene i fellesskap, for både mannen og kvinnen, den gamle og den full av dager, skal bli fanget.
12Deres hus skal bli overgitt til andre, sammen med markene og kvinnene deres, for jeg vil utstrekke min hånd mot innbyggerne i landet,» sier Herren.
11La dine farløse barn være, jeg skal holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli stille på den dagen, sier Herren.
14Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
9Enker sender du bort tomhendte, og de farløses armer blir knust.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
17Jeg vil plage menneskene så de vil gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres innvoller som avfall.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene, så de kan komme! Send bud etter de kunnige, så de kan komme!
46Så sier Herren Gud: Jeg vil bringe en folkemengde mot dem og overgi dem til terror og plyndring.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
7Jeg vil gjøre landets planer om intet i dette sted, og gi dem over til sine fienders sverd og deres livs søkerover; og jeg vil gi deres lik som føde til himmelens fugler og dyrene på marken.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
25Profetene har dannet en sammensvergelse midt iblant henne, som en brølende løve som river bytte. De har fortært sjeler, tatt rikdom og dyre ting - hennes enker har de gjort mange midt iblant henne.
64Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
6De dreper enker og fremmede, og myrder de farløse.
7De har foraktet far og mor hos deg. Mot innflyttere har de brukt vold, og i din midte har de undertrykt farløse og enker.
2For å vende fattige bort fra rettferdig dom, og for å frarøve de fattigste i mitt folk rettferdighet; enker gjør de til bytte, og de plyndrer farløse.
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn; de ble deres mat i folkets ødeleggelse.
16Deres kogger er som en åpen grav, de er alle tapre krigere.
17De skal fortære ditt korn og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og ditt storfe, dine vinstokker og fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stole på, med sverd.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
16Deres små barn vil bli knust for deres øyne, husene deres vil bli plyndret, og konene deres vil bli krenket.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den antenner skogens tette trær, og de stiger opp i røyksøyler.
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
6Jeg har utryddet nasjoner, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater i ruiner uten noen som går forbi. Deres byer er blitt ødelagt, uten en mann, uten noen innbygger.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
21Tal, så sier Herren: Likene av folkene skal falle som gjødsel på markens overflate, som ensters dissekket korn etter høsteren, uten noen som samler.
15Det er gjort klart for en massakre, slipet for å slynge som lyn; det er gitt til å kutte og avvise alle andre trær.
15Herren forkastet alle mine mektige menn i midten. Han kalte på en festdag for å knuse mine unge menn; Herren har trampet i vinpressen for jomfruen, datter Juda.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
3Vi har blitt farløse barn, våre mødre er som enker.
5Hennes fiender har nå overtaket, hennes motstandere er trygge, for Herren har latt henne lide for hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
1Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal deles midt iblant deg.
14Derfor skal et opprør lyde blant ditt folk, og alle dine festningsverk skal ødelegges, slik som Shalman ødela Bet-Arbeel på krigens dag, da mor ble knust sammen med barna.
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
6Og dens døtre på fastlandet skal bli drept med sverd. Da skal de vite at jeg er Herren.
15Rop mot det fra alle kanter, de har overgitt seg, deres bastioner faller, deres murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Ta hevn over det. Som det har gjort, skal dere gjøre det samme mot det.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.