Jeremia 16:5
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.
For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sorg, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem. For jeg har fjernet min fred fra dette folket, sier Herren, og også min miskunnhet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.
For dette sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, ikke gå for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både nåde og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For slik sier Herren: Ikke trå inn i sorgens hus, og oppsøk ikke steder for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både min vennlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
For this is what the LORD says: Do not enter a house of mourning. Do not go to lament or console them, for I have withdrawn My peace from this people, declares the LORD, as well as My lovingkindness and compassion.
For så sier Herren: Gå ikke inn i huset hvor det holdes sorg, og gå ikke inn for å sørge eller trøste dem, for Jeg har tatt bort Min fred fra dette folket, sier Herren, både nåde og barmhjertighet.
Thi saa sagde Herren: Du skal ikke gaae ind i Sørgehuus, og ikke gaae hen til at begræde, og ei have Medynk over dem; thi jeg haver borttaget min Fred fra dette Folk, siger Herren, (ja) Miskundhed og Barmhjertigheder.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, even lovingkindness and mercies.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, heller ikke gå for å sørge eller gråte over dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, min kjærlighet og barmhjertighet.
For thus says the LORD, Do not enter the house of mourning, nor go to lament or bemoan them, for I have taken away my peace from this people, says the LORD, even lovingkindness and mercies.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, even lovingkindness and mercies.
For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i huset der sorg blir holdt, dra ikke dit for å sørge eller gråte over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, min miskunnhet og nåde.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.
For slik har Herren sagt: Gå ikke inn i sorgens hus, gå ikke for å gråte eller synge sørgesanger for dem: for jeg har tatt bort min fred fra dette folk, sier Herren, også nåde og medlidenhet.
Agayne, thus saieth the LORDE: Go not vnto them, that come together, for to mourne and wepe: for I haue taken my peace fro this people (saieth the LORDE) yee my fauoure and my mercy.
For thus saith the Lord, Enter not into the house of mourning, neither goe to lament, nor be moued for the: for I haue taken my peace, fro this people, saith the Lord, euen mercy & compassion.
For thus saith the Lorde, Go not thou into the house of mournyng, nor come to mourne and weepe for them: for I haue taken my peace from this people saith the Lorde, yea my fauour and my mercies.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, [even] lovingkindness and mercies.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
For thus said Jehovah: Do not enter the house of a mourning-feast, Nor go to lament nor bemoan for them, For I have removed My peace from this people, An affirmation of Jehovah, The kindness and the mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For this is what the Lord has said: Do not go into the house of sorrow, do not go to make weeping or songs of grief for them: for I have taken away my peace from this people, says the Lord, even mercy and pity.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
“Moreover I, the LORD, tell you:‘Do not go into a house where they are having a funeral meal. Do not go there to mourn and express your sorrow for them. For I have stopped showing them my good favor, my love, and my compassion. I, the LORD, so affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, klore seg selv eller barbere seg for deres skyld.
7De skal ikke gi dem trøstemat i sorg over de døde, eller gi dem trøstekopp å drikke for deres far eller mor.
8Du skal heller ikke gå inn i festhuset for å sitte med dem, for å spise og drikke.
9For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil få til å høre fra dette stedet, for dere og i deres dager, lyden av fryd og lyden av glede, lyden av brudgom og brud.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
17Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
10Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.
18Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate. De skal omkomme ved sverdet og sulten, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
9Grødeoffer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus, prestene, Herrens tjenere, sørger.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene til hverandre og til deres konge. De vil knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets velstand.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop, og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, godtar jeg det ikke. Med sverd, sult og pest vil jeg gjøre ende på dem.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
10Borte er glede og fryd fra hagene, i vingårdene er det ingen sang eller jubel. I vinpressen tråkker ingen ut druer med jubelrop. Jeg har gjort ende på jubelropet.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er ditt hjernes øyenlyst med en plagsom død. Du skal ikke sørge, ikke gråte eller felle noen tårer.
17Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.
17La dem skynde seg og gi oss en klagesang, slik at våre øyne kan renne av tårer og våre øyelokk strømme av vann.
16Be derfor ikke for dette folket, løft ikke klagesang og bønn for dem, og gå ikke i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
16Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle alle midjer i sekkestrie og gjøre hvert hode skallet. Jeg vil gjøre det som en sorg over en eneste sønn, og enden på det som en bitter dag.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
21Tal, så sier Herren: Likene av folkene skal falle som gjødsel på markens overflate, som ensters dissekket korn etter høsteren, uten noen som samler.
2Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.
14Men du, be ikke for dette folket, løft ikke opp en bønn eller tile for dem, for jeg vil ikke høre på dem i deres ulykkens tid.
26Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
15Hjertets glede har opphørt; vår dans er blitt til sorg.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
38På alle Moabs hustak og gatene er det klage, for jeg har knust Moab som et avskyelig kar, sier Herren.
2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.
10Gå gjennom vingårdene og ødelegg dem, men ikke fullstendig. Fjern deres skudd, for de hører ikke Herren til.
13Da skal jomfruen fryde seg i dansen, unge menn og gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til glede, trøste dem og gi dem glede etter deres sorger.
14Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
28For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
1Hør dette ordet som jeg bærer frem mot dere som en klagesang, Israels hus.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den antenner skogens tette trær, og de stiger opp i røyksøyler.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
3På gatene har de kledd seg i sekkelerret, på hustakene og i torgene hyler alle, synker ned i gråt.
25Angsten kommer, de søker fred, men det er ingen.
13Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.