Jeremia 2:32
Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine belter? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt belte? Mitt folk har glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Can a maiden forget her jewelry or a bride her wedding adornments? Yet my people have forgotten me for days without number.
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Mon en Jomfru glemmer sin Prydelse, (eller) en Brud sine Hovedbaand? og mit Folk haver glemt mig utallige Dage.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sine drakter? men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a mayden forget hir raymet, or a bryde hir stomacher? And doth my people forget me so loge?
Can a maid forget her ornament, or a bride her attire? yet my people haue forgotten me, daies without number.
Doth a mayde forget her rayment, or a bride her stomacher? but my people hath forgotten me a very long whyle.
Can a maid forget her ornaments, [or] a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a virgin forget her ornaments? A bride her bands? And My people have forgotten Me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Is it possible for a virgin to put out of her memory her ornaments, or a bride her robes? but my people have put me out of their memories for unnumbered days.
"Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? Yet my people have forgotten me for days without number.
Does a young woman forget to put on her jewels? Does a bride forget to put on her bridal attire? But my people have forgotten me for more days than can even be counted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
13Jeg vil få slutt på all hennes gledefest, hennes høytider, hennes nymåner og hennes sabbater, ja, alle hennes høytider.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
17hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
33Hvor vel du ordner din vei for å søke kjærlighet! På den måten har du også lært det onde dine veier.
2Gå og rop i Jerusalems ører: 'Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din kjærlighet som brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.'
14Forlater Libanons snø fjellenes klipper? Eller svikter de kalde kilder som strømmer frem?
15Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?
6For Herren kaller deg som en forlatt kvinne, en bedrøvet sjel, en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
11Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
5De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
6Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, må du bære konsekvensene av din skjensel og din utukt.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
10Kongens døtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre side i gull fra Ofir.
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
19Folket mitts rop høres fra et fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes hos henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine graverte bilder, med fremmede tomheter?
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
39se, da skal jeg helt sikkert glemme dere og forkaste dere og byen som jeg ga dere og deres fedre, bort fra mitt ansikt.
40Og jeg vil legge en evig skam på dere og en evig vanære som aldri skal glemmes.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
16Ta en lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill godt, syng mange sanger, for at de skal huske deg.
15Hva vil min kjære gjøre i mitt hus, dere som har gjort mange onde planer, og med hellige offer som har tatt bort min tilgivelse når du gjorde ondt?
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som min prest; du har glemt din Guds lov, så jeg vil også glemme dine barn.
9Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
6Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.
17Du tok dine vakre smykker av mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder til å bedrive hor med dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
22I dine avskyeligheter og din utukt glemte du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå der blødende i ditt blod.
7For deres mor har drevet hor, hun som ble gravid med dem har handlet skammelig. For hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
1Til korlederen. En salme av David.
13For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
25Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
9Har dere glemt de onde tingene fedrene deres gjorde, kongene i Juda og deres hustruer, og også de onde tingene dere og deres hustruer gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
21Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
7Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverger ved de som ikke er guder. Jeg har gitt dem alt de trenger, men de begår ekteskapsbrudd og samler seg ved troløse kvinners hus.
25Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
22Hvor lenge vil du gjøre omvendelser, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: Kvinnen skal omfavne mannen.